Colga villosa (Odhner, 1907)

Colga villosa tilhører polyceridene sammen med slektene Limacia, Polycera og Palio. I likhet med disse andre slektene har Colga en tydelig redusert kappe der både fot og kropp er synlig, men dog noe skjult bak en mengde kappetuberkler. Kroppsformen er avlang og delvis snegleformet, med en kappe som delvis dekker kroppen fra gjellebusken til hodet, og som er besatt med et varierende antall små, tynne og avlange fingerformede kappeturberkler som er spisse i tuppen. Det særegne med denne arten er, ved første øyekast, munntentaklene og det store antallet avlange kappetuberkler på ryggsiden. Hvis vi begynner forfra rundt hodet, så sitter det et stort antall munntentakler tett i tett rundt hele hodet. Fra rett bak de lamellate rinoforene sitter 40–50 kappetuberkler langs kappekanten langs dyret helt ned til halen. I tillegg sitter det kappetuberkler over ryggen fra midten på hodet i mer eller mindre tydelige rekker ned til halen, der de danner en lav kjøl. Dette gir arten et ganske rufsete utseende. 

Den har en gjellebusk med 5-7 bipinnate gjeller som har samme farge som kroppen. Rinoforene er lange og kraftige med over 30 lameller, og har også samme farge som kroppen.

Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit uten annen form for ytre pigmentering, der de indre organene kan skinne gjennom. Langs norskekysten er individer funnet opp til 65 mm i lengde.

Arten hadde ikke blitt observert i norske farvann siden 1939 og var da funnet fra Bodø i sør til Vadsø i nord. Det første funnet av Colga villosa som Odhner brukte til å beskrive arten er fra Bellsund på Svalbard. I 2019 ble det gjort flere funn av arten utenfor Honningsvåg og Tromsø.

Vi har ingen konkrete opplysninger om denne artens biologi, bortsett fra at den er funnet på blandet bunn og hardbunn fra fjæresonen og ned til 300 meters dyp.

De nært beslektede artene Colga pacifica og Colga minichevi, som begge finnes i Stillehavet, livnærer seg på flere forskjellige arter mosdyr som danner forgrenede kolonier som stikker opp fra bunnen. Det er derfor ikke urimelig å anta at dette også utgjør føden for C. villosa. 

Litteraturen gir ingen opplysninger om artens reproduksjon eller hvordan eggmassen ser ut.

Slekta Colga har flere arter som er vanskelig å skille fra hverandre. Da Odhner beskrev Colga villosa fra Svalbard holdt han den adskilt fra Colga pacifica som Bergh hadde beskrevet fra nord i Stillehavet i 1894. Andre mente derimot at det var snakk om en enkelt art, og C. villosa ble et synonym til C. pacifica som var det eldste navnet. Da Martynov og Baranets i 2002 gjorde ferdig en revisjon av artene i Colga konkluderte de med at de to artene var ulike arter. De fant at C. pacifica har en begrenset utbredelse til det nordlige Stillehavet. Det er derimot vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er små morfologiske forskjeller som skiller disse dem, og indre anatomiske detaljer kan være nødvendig å studere for å være sikker. I tillegg er de altså geografisk adskilt.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Colga villosa (Odhner, 1907). www.artsdatabanken.no/Pages/300872. Nedlastet <dag/måned/år>