Kelokjuke Dichomitus squalens er en resupinat lysfarget kjuke med tydelig hattkant. Denne er funnet i Ylimaa i Pasvik.

Kelokjuke Dichomitus squalens finnes hovedsakelig i gammel furuskog på varme og tørre steder. Den vokser på harde og glatte furulæger som ligger solvarmt. Kelokjuke er en resupinat lysfarget kjuke. Den har en avsatt hattkant, som er et godt kjennetegn for arten. Den kan forveksles med andre hvite resupinate kjuker som vokser på furu og skilles best på en kombinasjon av tydelig hattkant og mikroskopiske karakterer. Arten er østlig og kjent fra Telemark, Trøndelag og Finnmark.

Et noe eldre eksemplar av fruktlegemet til kelokjuke Dichomitus squalens. Bildet er fra Ylimaa i Pasvik. 

Nøkkelkarakterer

Fruktlegemene er ettårige og hattformete. Kjuken vokser enkeltvis til trappeformet. Hatten er vanligvis trekantete i snitt og opptil 3 cm bred, 1–7 cm lang, 3–15 mm tykk ved festepunktet. Den er seig og korkaktig som fersk og hard som tørr. Smaken er noe bitter. Hatten er hvit til kremfarget og med alderen blir den misfarget og til slutt mørk til nesten svart fra basis. Poreflaten er hvit til vedfarget og med alderen mer gulaktig eller misfarget i lette brune og grå toner. Porene er runde til kantete og 4–5 per mm.

Hyfesystemet er trimitisk. Generative hyfer med bøyler. Bindehyfer er dominerende og er arboriforme. De er vanligvis dikotomt forgreinete og opptil 7 μm i diameter. De er avsmalnende mot tuppen.

Cystidier er fraværende.

Basidier er 15–22 x 6–8 μm og kølleformete.

Basidiosporer er 7–10 x 2,5–3,5 μm og sylindriske til avlangt elliptiske.

Substrata.Pinus.

Bemerkninger. Makroskopisk kan arten lett forveksles med en art i Postia eller Trametes-slekten, men mikroskopisk vil de arboriforme bindehyfene være diagnostiske. Den ligner også på enkelte hvitkjuke-arter, men disse har brunråte og ugreinete skjeletthyfer.

Kelokjuke Dichomitus squalens  vokser på harde og glatte furulæger som ligger solvarmt. Bildet er fra Ylimaa i Pasvik. 

Kelokjuke Dichomitus squalens vokser hovedsakelig i gammel furuskog på varme og tørre steder, slik som her i Ylimaa i Pasvik.