Rynkelundmose
Brachythecium erythrorrhizon
Rynkelundmose likner den vanlige og vidt utbredte arten lilundmose. Denne forvekslingen har ført til at arten knapt er registrert i Norge i nyere tid. Rynkelundmose har mindre celler og ofte bøyde blad i motsetning til de rake bladene hos lilundmose.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Rynkelundmose vokser i grønne, gulgrønne eller blekt grønne matter. Skuddene er 2–4 cm lange med uregelmessig fjærlignende forgreining. Stengelbladene er tiltrykte til litt utstående, skålformet og tydelig bøyd ned mot underlaget. Bladene er eggrunde til smalt hjerteformet og smalner, i fra litt over basis, gradvis av mot en lang og smal spiss. Dette smale spisspartiet av bladet utgjør 25–40 % av bladlengden. Bladene har tydelige lengdefolder. Bladnerven er lang og enkel og når vanligvis 50–75 % opp i bladet og slutter ofte i en tagg på baksiden av bladet øverst. Bladkanten på stengelbladene er som oftest tannet eller fintannet i øvre del. Greinbladene er kraftigere tannet. Cellene er 6–8 x 29–95 µm. Hjørnecellegruppene er tydelig avgrenset og løper ikke opp langs bladkanten. De består av kvadratiske til rektangulære celler. Kapselskaftet har glatt overflate.
Økologi
Rynkelundmose vokser i kalkrike miljø og mest der det er skyggefullt. Den vokser mest på stein, men kan også vokse på jord, morken ved eller ved basis av trær.
Utbredelse
Arten har en østlig utbredelse i Sør-Norge og er funnet nord til Trøndelag.
Forvekslingsarter
Rynkelundmose likner lilundmose, men skilles fra denne på sine kortere celler og ofte bøyde blad.
