På denne siden finner du korte tekster og bilder av et utvalg naturtyper som er rødlistet i 2018. Du finner også informasjon om hvordan bildene kan brukes.

.

Bre

Alle breer i Fastlands-Norge er vurdert som «sårbar» på grunn av klimaendringer.
«Breformers utbredelse avhenger først og fremst av klimaet. Studier viser at breer på fastlandet jevnt over har krympet betraktelig de siste 50 år, og at utviklingen vil akselerere i de neste 50 år, gitt de siste estimatene for fremtidens klima», skriver ekspertene som har rødlistevurdert breene.

Ekspertene mener at klimaendringene også vil medføre reduksjon i brearealet på Svalbard, men endringene vil bli mye mindre omfattende der enn på fastlandet de neste 50 årene.

Det første bildet er av Gjuvbreen ved Gjuvvatnet, Bøverdal i Lom, Oppland.
Det andre er av Bøyabreen i Fjærland.

Snøleie

Ekspertene forventer at klimaendringer vil få stor betydning for naturtypen snøleie. I et snøleie blir snøen liggende lenge utover sommeren, dette gir en kort vekstsesong og nesten kontinuerlig tilførsel av smeltevann. Et varmere klima vil føre til en lengre vekstsesong og tørrere snøleier, dermed endrer de karakter. Snøleie vurderes som «sårbar».

 «Snøleier regnes som den mest utsatte naturtypen for klimaendringer i fjellet da de inneholder spesialiserte arter som er helt avhengige av snødekkets varighet», skriver ekspertene.

Når snødekket blir redusert, vil de spesialiserte artene få vanskeligere leveforhold. Over tid vil de da erstattes av andre arter.

Bildet er av et snøleie i Oppdal i Trøndelag.

Olivinskog

Olivinskog er en sjelden type furuskog som finnes i små, få og spredte områder. Den vokser i skogbunn med olivinstein, som inneholder mineralet olivin. Dette utvinnes aktivt gjennom bergverksvirksomhet. Ekspertene skriver at et par, og til dels større lokaliteter av olivinskog har gått tapt på grunn av bergverk. Utvinning av olivin forventes også å påvirke denne naturtypen vesentlig i årene framover. I tillegg forventes skogbruk å påvirke tilstanden i olivinskog som finnes på produktiv mark, både gjennom flatehogst og eventuell etablering av gran. Naturtypen vurderes som «sterkt truet». 

Bildet er av olivinfuruskog i Bjørkedalen, Møre og Romsdal.

Varme kilder på Svalbard

Varme kilder er kjent fra tre lokaliteter på Svalbard og er «kritisk truet». Kildene har et lite areal og ekspertene mener at de fortsatt blir forringet. De skades av at besøkende bader og tråkker i dem. 

Fosse-eng

Vannsprut fra fosser kan danne fosse-enger på jorddekt mark i fossesprøytsonen. Disse kan gå tapt dersom arealet blir beslaglagt, eller hvis intensiteten i vannspruten blir vesentlig redusert slik at engene gradvis gror igjen. Vannkraftutbyggingen de siste 50 år har både redusert vannspruten til fosse-enger og beslaglagt areal. Ekspertene antar at utbyggingen av ny vannkraft vil reduseres de neste 50 årene, men flomsikring på grunn av klimaendringer er et usikkerhetsmoment som kan påvirke tilstanden også i vernede vassdrag. Fosse-enger vurderes som «sårbar».

Bildet er fra Vestisfossen i Årdal.

Korallrev

Korallrev finnes over store deler av verden, men ingen andre steder er det registrert så mange rev som i Norge. Sularevet ved øya Sula utenfor Trøndelag er verdens største kaldtvannskorallrev. Korallrev er vurdert til «nær truet» i Rødlista.

Ekspertene skriver at mellom 30 og 50 prosent av alle rev utenfor Norskekysten er skadet av bunntråling i større eller mindre grad. Med en fortsatt stor trålaktivitet kan flere rev kan forsvinne helt, slik det for eksempel er observert i flere områder utenfor Midt-Norge. Flere rev er også vernet, men skade på korallrev som enda ikke er oppdaget må fortsatt påregnes. Samlet sett er arealet de siste 50 år anslått til å ha blitt redusert med mindre enn 20 prosent.

Jordpyramide

Jordpyramider er en søyleformet landform som består av hardpakket morenemateriale, og som dannes under veldig spesielle forhold. De eneste kjente jordpyramidene i Nord-Europa finnes i Norge. I hovedsak i Sel i Guldbrandsdalen (Kvitskruiprestane), men også i Skåbu og Dovre.

I Sel står jordpyramidene i en bratt skåning. Flere av dem har falt i senere tid, og det dannes ikke nye fordi all morenesanden er vasket ut og fordi skråningen i hovedsak står i rasvinkel. Derfor regner ekspertene det som sannsynlig at jordpyramidene i Sel vil ha falt innen 50 år. I Skåbu og Dovre er pyramidene ikke så velutviklete, men de vil trolig ha en levetid som er noe lengre. Naturtypen vurderes som «kritisk truet».

Vilkår for å bruke bildene

Alle bilder på denne siden har Creative Commons-lisens. Vilkårene for bruk av hvert bilde står oppgitt i lisensen.

Bildene kan vederlagsfritt benyttes slik de er av journalister og andre – forutsatt at du krediterer med opphavsperson, utgiver og lisens (alle tre må nevnes dersom de er oppgitt). Dersom mediet tillater det, så vil det være optimalt å også legge inn en lenke til lisensen.

Eksempel på riktig kreditering:
Foto: Arnstein Staverløkk, Norsk institutt for naturforskning, lisens: CC BY 4.0

(Arnstein Staverløkk er opphavsperson, Norsk institutt for naturforskning er utgiver og lisensen er CC BY 4.0) 

Bildene kan også endres, forutsatt at du oppgir hvilke endringer som er gjort. NB: Dersom du bruker et bilde med CC BY-SA-lisens i et nytt verk, så er det et krav at det nye verket får samme lisens som det opprinnelige.

Slik finner du opphavsperson, utgiver og lisens

 

Kontakt

Åslaug Mostad, kommunikasjonsleder i Artsdatabanken
Mobil: 419 19 902
E-post: aslaug.mostad@artsdatabanken.no