Svalbard - kystvann

Foreliggende vurdering omfatter marin natur i fjorder og kystområder på Svalbard. Svalbard omfatter etter Svalbardtraktaten de store øyene Spitsbergen og Nordaustlandet, alle omkringliggende øyer, samt Bjørnøya og Hopen. Til sammen har disse et landareal på ca. 63 000 km2. Innenfor dette området finnes det forholdsvis store dyp både på Svalbards sokkel og i fjordene. Isfjorden har eksempelvis dyp nær 400 m. Dette innebærer at både grunne og dype naturtyper inngår i vurderingene.

Kystområdene på Svalbard preges i stor grad av to faktorer som bare i liten grad har betydning på norskekysten: is og tilførsler av breslam. I tillegg til sjøis, er fjordene også utsatt for is som kalver fra isbreer. Marine naturtyper på Svalbard skiller seg i flere forhold fra naturtyper på Fastlands-Norge og i havområdene omkring Norge. For eksempel er hovedtypene Korallrev M6, Marin undervannseng M7, Helofytt-saltvannssump M8, Oksygenfattig marin sedimentbunn M13 og Dypvann i poller og fjorder H3, ikke representert. Under hovedtypene av fastbunn, sedimentbunn og vannmasser er det mange grunntyper som ikke er realisert og flere som er usikre eller passer mindre godt i foreliggende grunntypeinndeling.

På hovedtypenivå er i alt ni hovedtyper vurdert. Disse er Vannmasser i fjorder, poller og litoralbassenger H2, Polar havis I2, Grunn marin fastbunn M1, Dyp marin fastbunn M2, Fast fjærebeltebunn M3, Grunn marin sedimentbunn M4, Dyp marin sedimentbunn M5, Litoralbasseng-bunn M9 og Marin grotte og overheng M10. Alle hovedtyper som omfatter bunnsystemer finnes over hele Svalbard, mens Vannmasser i fjorder, poller og litoralbassenger H2 er hovedsakelig forekommende på Spitsbergen, og Polar havis I2 er begrenset til områdene i nord og øst.

På grunntypenivå er ni vurderingsenheter under hovedtypene H2, M1, M3 og M4 definert og vurdert i henhold til utvalgskriterium type 1.2 (få forekomster) eller type 1.3 (kvalitativt annerledes påvirkningsfaktor enn hovedtypen og som kan gi høyere rødlistekategori). Pågående klimaendringer og forventet fremtidig temperaturøkning påvirker all marin natur på Svalbard i større eller mindre grad.