V1-C-9 saltpåvirket myrkant
Forekommer i overgangen mellom strandegner og våtmark. Feltsjiktet er dominert av graminider og urter. Spredte busker kan forekomme. Bunnsjiktet er dominert av brunmoser, men også innslag av torvmoser kan forekomme.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Saltpåvirket myrkant er relativt rik minerogen myr karakterisert av innslag av salttolerante arter. Myrtypen forekommer blant annet i overganger mellom strandenger og våtmark, og finnes hovedsakelig i Nord-Norge, særlig Troms og Finnmark. Typen forekommer i mykmatter og nedre fastmatte og skilles først og fremst ut på grunnlag av forekomst av salttolerante arter og oftest driftlinje i overkant mot ren myrvegetasjon. Artssammensetning er en blanding med myrkantarter på minerogen myr og salttolerante arter. Derfor har typen likhetstrekk med strandeng, men skilles fra denne ved å ha torvdannelse og tydelig innslag av myrplanter. Oversvømmes sjelden og saltinnhold vaskes ut og er derfor lavt.
Myrkant har dominans av arter som også finnes på fastmark (f.eks. skogsarter på tuer), eller som ofte er knyttet til fastmarksnære deler av myra. Myrkantvegetasjon kan imidlertid dekke store deler av, eller hele myrer. Myrflate domineres av arter som mangler på fastmark og som typisk skyr fastmarksnære deler av myra. Merk at det også finnes regional variasjon i artenes fordeling på myrkant og myrflate; noen typiske myrflatearter på Østlandet er indifferente på Vestlandet, bl.a. rome, bjørneskjegg og klokkelyng. Merk også at noen typiske myrflatearter er knyttet til de våteste partiene på myr, og derfor kan mangle i fastmatte- og tuedominerte myrer, f.eks. sivblom og hvitmyrak.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Hovedsakelig flatt eller svakt hellende terreng i tilknytning til strandenger.
Utbredelse og regional fordeling
MB-NB, O1-OC.
