Familien Apataniidae omfatter i Norge slekten Apatania med syv arter. Artene er små til middels store med smale framvinger i duse, gråbrune farger. Flere av artene er partenogenetiske. Larvene lever på stein- og grusbunn i sig, bekker og elver, samt i innsjøer uten vegetasjon. De bygger svakt buete, portable hus av småstein.

Antall

Familien omfatter i Europa to slekter og 26 arter. I Norge finnes slekten Apatania med syv arter. Flere av artene i «Apatania zonella-komplekset» er partenogenetiske og kan være vanskelige å skille fra hverandre (Salokannel et al. 2010). Av den grunn er også utbredelsen i Norge dårlig kjent for flere av artene. Apatania zonella, som er overveiende partenogenetisk, er en meget hardfør art som er funnet over det meste av landet inkludert i høyfjellet. Den er den eneste vårfluen som lever på Bjørnøya og Svalbard. Apatania stigmatella har kjønnet forplantning og er utbredt over det meste av landet. Apatania forsslundi er partenogenetisk og ble beskrevet av Tobias (1981) basert på materiale fra Varangerhalvøya i Finnmark. Det finnes antagelig ytterligere en ubeskrevet Apatania-art på Varangerhalvøya (se tegning i Tobias & Tobias 2008), men ferskt materiale må innsamles slik at den kan DNA-strekkodes før den eventuelt beskrives. 

Kjennetegn

Ribbemønster hos Apatania stigmatella

Familien Apataniidae kan skilles fra andre vårfluefamilier ved at framvingens Subcosta ender i en tverribbe som går mellom Costa og Radius.

Familien omfatter små til middels store arter med framvingelengde 5–11 mm. Kjønnene er omtrent like store. Framvingen er relativt smal, kraftig behåret og er farget i duse grå og brune toner. Vingemerket (pterostigma) er kraftig markert og noe utbulende. Et karakteristisk trekk for familien er at framvingens Subcosta ender i en tverribbe som går mellom Costa og Radius (se figur). Gaffel 1, 2, 3 og 5 finnes i begge vingepar. Diskcelle finnes i framvingen mens mediancelle mangler i begge vingepar. Hodet har punktøyne. Antennen er omtrent like lang som framvingen. Maxillepalpen har tre segmenter hos hannen, fem segmenter hos hunnen. Skinneleggene har henholdsvis 1, 2 og 4 sporer. Beina har i tillegg til sporene tallrike kraftige pigger.

Systematikk

Familien har tradisjonelt blitt regnet som en underfamilie av familien Limnephilidae, men Wiggins (1996) behandlet gruppen som en egen familie, og denne plasseringen har etter hvert blitt akseptert.

Økologi

Larvene lever på stein- og grusbunn i sig, bekker og elver, samt i innsjøer uten vegetasjon. De bygger svakt buete, portable hus av småstein. Flere av artene er helt eller delvis partenogenetiske, og hos disse er hannene sjeldne eller fraværende.

Referanser

Salokannel, J., Rantala, M.J. & Wahlberg, N. 2010. DNA-barcoding clarifies species definitions of Finnish Apatania (Trichoptera: Apataniidae). Entomologica Fennica 21: 1-11.

Tobias, D. & Tobias, W. 2008. Apatania spec. Nettressurs: http://trichoptera.insects-online.de/Trichoptera%20fennoscandinavica-akt.... Aksessert 22.10.2018.

Tobias, W. 1981. Eine neue Apatania-Art aus Norwegen (Trichoptera: Limnephilidae). Entomologische Zeitschrift 91, 62-65.

Wiggins, G.B. 1996. Larvae of the North American Caddisfly Genera (Trichoptera). University of Toronto Press, Toronto, 457 s.