Familien Polycentropodidae omfatter i Norge 13 arter i fem slekter. Artene er små til middels store og har tett behårete vinger som vanligvis er mer eller mindre tydelig mørk- og lysspraglet. Larvene lever både i rennende og stillestående vann. De konstruerer fastsittende fangstnett som ofte er traktformede.

Antall

Representanter for de fem slektene i Polycentropodidae

Familien omfatter i Europa seks slekter og i underkant av 60 arter. Den mest artsrike slekten er Polycentropus med 26 arter. I Norge finnes fem slekter med til sammen 13 arter. Slekten Cyrnus omfatter fire arter, hvorav Cyrnus flavidus og Cyrnus trimaculatus er utbredt over det meste av landet. Slekten Holocentropus omfatter fem arter, hvorav Holocentropus dubius og Holocentropus picicornis er utbredt over det meste av landet. Holocentropus varangensis er beskrevet fra Sør-Varanger i Finnmark og er endemisk for Norge (Mey 1987). Slekten Neureclipsis omfatter én art, Neureclipsis bimaculata, som er utbredt over det meste av landet. Slekten Plectrocnemia omfatter én art, Plectrocnemia conspersa, som er utbredt over hele landet. Slekten Polycentropus omfatter to arter; Polycentropus flavomaculatus, som er utbredt over hele landet, og Polycentropus irroratus, som er funnet nord til Trøndelag.

Kjennetegn

Familien omfatter små til middels store vårfluer med framvingelengde 5–15 mm. Hannen og hunnen er omtrent like store. Vingene er tett behåret og vanligvis mer eller mindre tydelig spraglet i gult og brunt. Plectrocnemia conspersa er betydelig større enn de øvrige norske artene og har ofte mer gråtonete vinger samt kontrasterende svarte og hvite tegninger på hodet. Neureclipsis bimaculata har nokså ensfarget brune framvinger med to distinkte, mer eller mindre adskilte gule flekker. Vingenes ribbemønster er viktig for å skille slektene. Framvingen har gaffel 1, 2, 3, 4 og 5 samt diskcelle og mediancelle hos alle slektene unntatt Cyrnus, som mangler gaffel 1. Bakvingen har alltid gaffel 2 og 5. Slektene Polycentropus og Plectrocnemia har i tillegg gaffel 1, og Neureclipsis har både gaffel 1 og 3. Diskcelle finnes i bakvingen hos Holocentropus, Plectrocnemia og Neureclipsis. Hodet mangler punktøyne. Antennen er kraftig og like lang som eller kortere enn framvingen. Maxillepalpen har fem segmenter hos begge kjønn. Første og andre segment er korte, femte segment er langt og artikulert. Skinneleggene har henholdsvis 3, 4 og 4 sporer. Bakkroppen har et trådaktig filament på hver side av det femte bukleddet, et trekk som er diagnostisk for familien.

Økologi

Larvene bygger ikke portable hus, men konstruerer fastsittende fangstnett som ofte er traktformede. Cyrnus-artene lever i sjøer, tjern og sakterennende elver. Enkelte arter spinner nett på undersiden av steiner, andre blant vannplanter. Holocentropus-artene lever gjerne i myrpytter, tjern og innsjøer. Neureclipsis bimaculata lever i rennende vann og kan være spesielt tallrik i utløpet av sjøer. Plectrocnemia conspersa er vanligst i småbekker, men kan også finnes i sjøer med steinstrand. Polycentropus-artene påtreffes gjerne i elver og bekker med steingrunn men kan også forekomme i innsjøer. Steinbruer over hurtigrennende bekker er yndede tilholdssteder for flere av artene i familien.

Fangstnett av Neureclipsis bimaculata

Larvene konstruerer buede fangstnett i rennende vann for å filtrere næringspartikler ut av vannet.

Referanser

Mey, W. 1987. Holocentropus varangensis n. sp. – eine neue Köcherfliege aus Scandinavien (Trichoptera, Polycentropodidae). Entomologische Nachrichten und Berichte 31: 255-258.