Familien Limnephilidae er den mest artsrike vårfluefamilien i Norge, med 74 arter fordelt på 23 slekter. Familien omfatter små til meget store arter, og mange av artene har karakteristiske framvingetegninger. Familien finnes i alle typer ferskvannshabitater, og gruppen er viktig for nedbrytingen av dødt løv og annet plantemateriale i ferskvann. Larvene bygger rette eller buede, portable hus som i hovedsak består av sandkorn og/eller plantemateriale.

Antall

Representanter for fire av slektene i Limnephilidae

To arter er vist for den  store slekten Limnephilus.

Familien er den mest artsrike vårfluefamilien i Europa, med over 300 arter fordelt på 45 slekter i tre underfamilier. I Norge er det påvist 74 arter fordelt på 23 slekter i tre underfamilier. Underfamilien Dicosmoecinae er representert med arten Ironoquia dubia, som ble påvist første gang i Norge i Vestfold i 1974 (Andersen 1975), og som senere er funnet et fåtall steder på Østlandet. Underfamilien Drusinae er representert med arten Ecclisopteryx dalecarlica, som er utbredt i Sør-Norge og Trøndelag. Underfamilien Limnephilinae omfatter de øvrige 21 slektene og 72 artene. Den artsrikeste slekten er Limnephilus med 38 arter. Mange av artene i denne slekten er vanlige og utbredt over hele landet, blant annet Limnephilus centralis og den store, karaktristiske arten Limnephilus rhombicus.

Kjennetegn

Familien omfatter små til meget store vårfluer. Lengden på framvingen varierer fra 6–10 mm hos Colpotaulius incisus til 21–27 mm hos Nemotaulius punctatolineatus, men de fleste artene har en framvingelengde mellom 10 og 20 mm. Kjønnene er som regel omtrent like store, men hos enkelte arter, som for eksempel Chaetopteryx villosa, kan hunnen være betraktelig større enn hannen. Framvingens form varier. Hos for eksempel slektene Limnephilus og Grammotaulius er framvingen relativt slank med markert spiss. Hos for eksempel Potamophylax og Halesus er framvingen bred med avrundet spiss. Framvingen har gjerne sparsom hårbekledning. Hos slektene Chaetopteryx og Chilostigma sitter hårene på tydelige vorter. Mange arter har karakteristiske vingemønstre, og en del arter kan med litt øvelse artsbestemmes bare ut fra vingetegningene. Bakvingen er gjerne mye bredere enn framvingen og mindre behåret. Gaffel 1, 2, 3 og 5 samt diskcelle finnes i begge vingepar hos begge kjønn. Mediancelle mangler. Hodet har punktøyne. Antennen er omtrent like lang som framvingen eller noe kortere. Maxillepalpen har tre segmenter hos hannen, fem segmenter hos hunnen. Segmentene er like hos begge kjønn, første segment er kort. Beina er lange og slanke med tallrike kraftige pigger som kan være like lange som sporene. Sporeformelen kan variere både mellom og innen slekter. Framskinneleggen har 0 eller 1 spore, mens midt- og bakskinneleggen kan ha 2, 3 eller 4 sporer.

Hunn av Halesus tesselatus

Arten er en av de største vårflueartene i Norge. Den flyr om høsten og tiltrekkes villig av lys om natten. Dersom den blir skremt, gir den fra seg et illeluktende forsvarsstoff.

Økologi

Larve av Limnephilus rhombicus

Artene i familien Limnephilidae bygger portable, rørformede hus.

Larvene lever i alle typer ferskvannshabitater, fra myrsig til større elver og fra temporære pytter til større innsjøer. Enkelte arter lever også i brakkvann. Gruppen er viktig for nedbrytingen av dødt løv og annet plantemateriale i ferskvann. Larvene bygger rette eller buede, portable hus av sandkorn, plantemateriale eller en blanding av disse. Husene varierer meget i utseende, og noen ganger kan man finne små sneglehus eller andre egnede objekter inkorporert. De aller fleste artene har én generasjon i året, men Chaetopteryx villosa har toårig livssyklus på Hardangervidda (Andersen & Tysse 1984). De fleste artene flyr om sommeren og høsten. Chilostigma sieboldi later til å være den eneste arten som overvintrer som voksen (Andersen & Hagenlund 2018). Mange arter kan som voksne bevege seg langt fra vann, og de tiltrekkes ofte av lys om natten.

Chaetopteryx villosa i paring på snø

Denne er en av de seneste vårflueartene. Arten klekker først på senhøsten, og fortsetter gjerne å være i aktivitet selv etter at snøen har lagt seg.

Referanser

Andersen, T. 1975. Caddis flies (Trichoptera) from Vestfold, south-eastern Norway. Norwegian Journal of Entomology 22: 155-162.

Andersen, T. 1976. Notes on Limnephilus hirsutus Pict. (Trichoptera, Limnephilidae). Norwegian Journal of Entomology 23: 89.

Andersen, T. & Hagenlund, L.K. 2012. Caddisflies (Trichoptera) from Finnmark, northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 133-154.

Andersen, T. & Hagenlund, L.K. 2018. Vårfluer (Trichoptera) på rikmyrer i nordre Hedmark. Fauna 00: 00-00.

Andersen, T. & Hansen, L.O. 1990. Caddis flies (Trichoptera) from five small islands in the middle Oslofjord, SE Norway. Fauna norvegica Serie B 37: 57-61.

Andersen, T., Hansen, L.O., Johanson, K.A., Solhøy, T. & Søli, G.E.E. 1990. Faunistical records of Caddis flies (Trichoptera) from Aust-Agder and Vest-Agder, South Norway. Fauna norvegica Serie B 37: 23-32.

Andersen, T., Hossain, M., Solhøy, T., Søli, G. E. E.1990. Caddisflies (Trichoptera) from Jostedalen, west Norway. Fauna norvegica Series B 37: 37-41.

Andersen, T. & Søli, G.E.E. 1987. Grammotaulius nitidus (Müller, 1764) (Trich., Limnephilidae), a new caddis fly for Norway. Fauna norvegica Serie B 34: 139.

Andersen, T. & Tysse, Å. 1984. Life cycle of Chaetopteryx villosa (Fabricius, 1798) (Trichoptera: Limnephilidae) in a lowland- and a mountain-stream in western Norway. Aquatic Insects 6: 217-232.

Andersen, T. & Wiberg-Larsen, P. 1987. Revised check-list of NW European Trichoptera. Entomologica scandinavica 18: 165-184.

Brekke, R. 1946. Norwegian caddisflies (Trichoptera). Norsk entomologisk Tidsskrift 7: 155-163.

Tobias, W. 1976. Köcherfliegen und Steinfliegen einiger Gewässer in Sör Varanger (Nord-Norwegen). V. Limnephilus minusculus (Banks 1907) neu für Europa. Entomologische Zeitschrift 86, 121–125.