Familien Leptoceridae omfatter i Norge 29 arter i ni slekter. Artene er små til middels store med slanke framvinger og svært lange antenner. Larvene lever i både rennende og stillestående vann. De bygger rette eller buede, portable hus av sandkorn eller plantemateriale.

Antall

Representanter for tre av slektene i Leptoceridae

Alle artene i familien har smale framvinger og meget lange antenner. Antennene er alltid tydelig lengre enn framvingene, og ofte to til tre ganger så lange.

Familien omfatter i Europa ti slekter og 81 arter. I Norge finnes ni slekter og til sammen 29 arter. Slekten Adicella er representert med Adicella reducta, som er funnet i kystnære områder i Sør-Norge. Slekten Athripsodes er representert med fire arter. Slekten Ceraclea er representert med åtte arter. Slekten Erotesis er representert med Erotesis baltica, som ble funnet ny for Norge i Akershus i 1990 (Andersen et al. 1993), og som siden er funnet et fåtall steder i Akershus, Oslo og ytre Aust-Agder. Slekten Leptocerus er representert med Leptocerus tineiformis, som ble funnet ny for Norge i 1993 ved Borrevann i Vestfold (Andersen 1995) og som senere er funnet på et fåtall lokaliteter på Østlandet og i Vest-Agder. Slekten Mystacides er representert med tre arter, hvorav Mystacides azurea er den mest utbredte. Slekten Oecetis er representert med fem arter, hvorav Oecetis ochracea er den mest utbredte. Oecetis notata er kun funnet langs Berbyelva og Enningdalselva i Halden i Østfold, hvor den første gang ble funnet i 1967 (Solem 1970). Slekten Setodes er representert med Setodes argentipunctellus, som er funnet på et fåtall lokaliteter på Østlandet, Sørlandet og i Hordaland. Slekten Triaenodes (syn.: Ylodes, se Holzenthal & Andersen 2004) er representert med fem arter. Triaenodes detruncatus ble funnet første gang i Norge i Sør-Varanger i 1969 (Tobias 1976), men later ikke til å være gjenfunnet.

Kjennetegn

Hann av Mystacides azurea

Arten er vanlig over hele landet og opptrer i mange ulike miljøer. Vingene har blå metallglans, og tuppene er karakteristisk brettet innover i hvile.

Familien omfatter små til middels store vårfluer med framvingelengde 5–13 mm. Hannen og hunnen er vanligvis omtrent like store. Et påfallende trekk ved familien er de vanligvis meget lange antennene. Framvingen er slank med tett behåring. Fargetegningene varierer, og mange arter er oransje, brune eller svarte med eller uten lysere tverrbånd. De to artene Mystacides azurea og Mystacides nigra er svarte med metallglinsende vinger. Bakvingen kan være bred eller smal og er alltid tydelig kortere enn framvingen. Vingenes ribbemønster varierer noe innad i familien. Gaffel 1 og 5 finnes alltid i både fram- og bakvingen unntatt hos Triaenodes, som mangler gaffel 5 i bakvingen. Hannen hos Triaenodes har i tillegg gaffel 2 i framvingen, og hunnen hos Leptocerus har gaffel 3 i framvingen. Diskcelle finnes i framvingen. Mediancelle finnes i framvingen unntatt hos Triaenodes. Hodet mangler punktøyne. Antennen er lang og slank, alltid betydelig lengre enn framvingen og kan hos hannen være tre ganger så lang som framvingen. Hunnen har gjerne noe kortere antenne enn hannen. De svært lange antennene er et bra familiekjennetegn, men man må være oppmerksom på at de ofte kan være brukket og dermed vil fremstå som kortere. Maxillepalpen har fem segmenter hos begge kjønn og er svært lang og hårete. Alle ledd er lange, og det femte og i enkelte tilfeller også det fjerde leddet er artikulerte. Framskinneleggen kan ha 0, 1 eller 2 sporer. Midt- og bakskinneleggen har alltid 2 sporer hver.

Økologi

Larvene finnes både i rennende og stillestående vann. Enkelte arter kan finnes i brakkvann. De bygger rette eller buede, portable hus av sandkorn eller plantemateriale. De voksne vårfluene er stort sett dagaktive og har ofte kompleks svermingsadferd (Solem 1978).

Lokalitet for minst seks arter av Leptoceridae ved Bogstadvann i Oslo

Familien er ofte godt representert langs kanten av sjøer.

Referanser

Andersen, T. 1975. Caddis flies (Trichoptera) from Vestfold, south-eastern Norway. Norwegian Journal of Entomology 22: 155-162.

Andersen, T. 1995. Leptocerus tineiformes Curtis, 1834 (Trich., Leptoceridae), a new caddis fly for Norway. Fauna norvegica Serie B 42: 63-64.

Andersen, T., Hansen, L.O., Johanson, K.A., Solhøy, T. & Søli, G.E.E. 1990. Faunistical records of Caddis flies (Trichoptera) from Aust-Agder and Vest-Agder, South Norway. Fauna norvegica Serie B 37: 23-32

Andersen, T., Johanson, K.A., Kobro, S. & Ligaard, S. 1993. Faunistical records of caddis flies (Trichoptera) from Østfold and Akershus, SE Norway. Fauna norvegica Serie B 40: 1-12.

Andersen, T. & Søli, G.E.E. 1992. Triaenodes unanimis McLachlan, 1877 (Trich., Leptoceridae), a new caddis fly for Norway. Fauna norvegica Serie B 39: 93-94.

Holzenthal, R.W. & Andersen, T. 2004. The caddisfly genus Triaenodes in the Neotropics (Trichoptera: Leptoceridae). Zootaxa 511: 1-80.

Olsen, K.M. 2008. Noteworthy records of freshwater insects in Norway. Norwegian Journal of Entomology 55: 53-71.

Solem, J.O. 1970. Trichoptera new to Norway. Norsk entomologisk Tidsskrift 17: 93-95.

Solem, J.O. 1978. Swarming and habitat segregation in the family Leptoceridae (Trichoptera). Norwegian Journal of Entomology 25: 145-148.

Tobias, W. 1976. Köcherfliegen und Steinfliegen einiger Gewässer in Sör Varanger (Nord-Norwegen). IV. Trianodes detruncatus Martynov neu für Norwegen. Senckenbergiana biologica 57: 49-53.