Slik foregår en risikovurdering
Å risikovurdere en fremmed art innebærer å vurdere i hvor stor grad arten eventuelt påvirker naturmangfoldet negativt.
Risikovurderinger blir gjort av ekspertkomiteer oppnevnt av Artsdatabanken - én komite for hver artsgruppe. Medlemmene av disse komiteene er eksterne eksperter på sin artsgruppe, med god kompetanse i økologi og/eller taksonomi. Risikoen vurderes etter den objektive metoden Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species (GEIAA). GEIAA blir også brukt til å risikovurdere fremmede arter i Sverige.
Etter at ekspertkomiteene er oppnevnt av Artsdatabanken starter arbeidet med å identifisere arter som skal risikovurderes, Risikovurderingen innebærer å teste artene mot ni kriterier. Utfallet av denne vurderingen bestemmer artens risikokategori og dermed hvilken økologisk risiko den fremmede arten har for naturmangfoldet. Det siste steget i prosessen er offentlig innsyn i de foreløpige resultatene. Artsdatabanken åpner for innsyn for at alle som har utfyllende informasjon om artene skal få mulighet til å bidra med denne. Slik legger vi til rette for at kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for vurderingene blir så godt som mulig.
Komiteer av eksperter står bak
Artsdatabanken oppnevner ekspertkomiteer som risikovurderer fremmede arter. Komiteene består av fageksperter på de ulike artsgruppene og med god kompetanse i økologi og/eller taksonomi. Underveis i risikovurderingsprosessen arrangerer Artsdatabanken møter med de ulike komiteene der retningslinjer gjennomgås og erfaringer deles.
Du kan lese mer om ekspertkomiteene og hvem de er på nettsiden
Hvilke arter risikovurderes?
Artene som vurderes er i hovedsak fremmede arter som reproduserer selvstendig utendørs i dag eller som vil gjøre det i et 50 års perspektiv. Fremmede arter som var etablert per år 1800 blir ikke risikovurdert. Slike arter blir gitt kategorien NR ikke vurdert.
Kategorier og kriterier
Hver enkelt art vurderes mot ni ulike kriterier. Kriterium A – C beskriver artens invasjonspotensiale, mens kriterium D til I beskriver hvilke negative økologiske effekter arten har. Det er utfallet av denne vurderingen som bestemmer artens risikokategori og dermed hvilken økologisk risiko den kan ha for naturmangfoldet. Du kan lese mer om kategorier og kriterier på nettsiden