T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg 1:5000
Karakteriseres av ekstensivt hevdpreg med moderat intensitet, og forekommer på sterkt kalkrik tørr mark. Dette er eng dominert av lavvokste urter og gras, mens bunnsjiktet inneholder tørketolerante moser og lav. Engene forekommer som kantsoner til innmark eller, oftest, i utmark. Kan også forekomme som glissent busk- eller tresatt eng.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Artssammensetning med svært kalkkrevende og tørketolerante urter, gras, moser og lav. På kalkrik berggrunn, først og fremst i områder med lite nedbør; ofte sørvendt og på grunt og veldrenert jordsmonn. Ofte som flekker på grunnlendte, konvekse partier i hagemark eller i friske, semi-naturlige enger. Framstikkende kalkknauser vanlig. Svakere hevdpreg skiller typen fra T32-C-18. Forekommer oftest som beitebetingete utmarksenger, mer eller mindre tydelig innslag av skogsarter. Ofte med spredt tresetting (hagemarker eller lauvenger). For det meste nå i gjengroing etter opphør av utmarksslått eller beite for noen tiår tilbake. Høyt artsmangfold av karplanter, sopp og insekter. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men vanligst i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog (oftest furuskog). Flyfoto: Farge oftest lys grønn, friskere partier mørkere grønne. Tørkeutsatte, grunne partier kan bli lyst brungrønne. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, ofte svært jevn, styres av eventuell tresjiktsdominans. Tuer gir karakteristisk tekstur.
Utbredelse og regional fordeling
Østlandet, indre fjordstrøk på Vestlandet, kontinentale deler av Nord-Norge på kalkrik berggrunn, sjelden (BN-LA, først og fremst O1-C1).
