T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg 1:5000
Karakteriseres av ekstensivt hevdpreg med moderat intensitet, og forekommer på svakt kalkrik tørr mark. Dette er ofte tresatte enger (hagemarker) eller kantområder mot innmark, i aktiv bruk gjerne dominert av lavvokste urter og gras. Eventuelle busker er einer eller roser. Engene har ofte et glissent feltsjikt, og gjerne litt naken jord. De har varierende dekning av moser og lav i bunnsjiktet. Gjengroingsstadier har busker, særlig einer, og/eller trær.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg forekommer på svakt kalkrik mark, særlig i områder med lite nedbør; ofte sørvendt og på grunt og veldrenert jordsmonn, også på konvekse/framstikkende partier i friske enger. Indifferente til litt kalkkrevende arter, noen tørketolerante urter og gras, innslag av skogsarter. Forekommer både langs kanten av innmark og i utmark. Store arealer er i gjengroing, kjennetegnet ved økte strømengder, lavere mosedekning, mer høyvokst vegetasjon og endret artsutvalg i retning mot skog. Skilles fra sterkt kalkrike enger ved fravær av svært kalkkrevende arter, fra enger med klart hevdpreg ved mindre innslag av typiske arter for semi-naturlige enger, fra enger med svakt gjødselspreg ved færre nitrofile arter, og fra friske og fuktige enger ved fravær av fuktighetskrevende/uttørkingsfølsomme arter. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men ofte i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. Flyfoto: Oftest lyst grønn farge. Grunnlendte, tørkeutsatte partier kan bli lyst brungrønne, mens fuktige partier blir mørkere grønne. Tekstur ofte jevn. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, styres av dominansforhold i eventuelt tresjikt.
Utbredelse og regional fordeling
Vanligst på Østlandet, i indre fjordstrøk på Vestlandet og i kontinentale deler av Nord-Norge (BN-LA, O1-C1, sjeldnere O2-O3).
