T24-C-1 beskyttede og moderat eksponerte driftvoller 1:5000

 Driftvoller dannes i øvre geolitoral og supralitoral sone på relativt eksponerte steder langs kysten som regelmessig tilføres tang og tare fra havet. Det tilførte materialet akkumuleres i form av varige driftvoller. Tilførsel av organisk materiale fra havet må derfor være tilstrekkelig stor og forutsigbar til at materialet samler seg opp og et permanent natursystem opprettholdes (varighet minst 6 år). Mengden tilført organisk materiale og graden av forstyrrelse fra bølgeslag og vind varierer mye, og substratet er derfor mer eller mindre ustabilt. Driftmaterialet er rikt på N og P og brytes raskt ned slik at vegetasjonen domineres av nitrofile og forstyrrelsestolerante arter. Flere opptrer også som "ugress" i åker og sterkt endret mark. Beskyttede og moderat eksponerte driftvoller skilles fra ettårsdriftvoller ved at de forekommer på mer beskyttede steder og derfor i mindre grad er utsatt for forstyrrelse. Det gjør at flerårige arter kan dominere. På solrike dager har driftvoller mye høyere temperatur enn omgivelsene på grunn av den mørke fargen og den raske nedbrytningen av organisk materiale. Varmekrevende arter finnes derfor ofte lenger mot nord i driftvoller enn i andre naturtyper. Tilsig av ferskvann fra landsiden reduserer saliniteten og gir økt innslag av nitrofile fuktmarksarter.

Kan ses som smale grønne til mørkebrune belter på strender, oftest tydelig separert fra vegetasjonen omkring. Ofte mer uryddig struktur enn strandenger.

BN-NB og ASHTZ, O3-OC. Langs hele kysten.