T27-C-3 kalkrik blokkmark 1:5000
Består av kantete steinblokker av varierende størrelse med vegetasjon dominert av lav og spredte moser. Karplanter kan forekomme på små flekker med finmateriale mellom blokkene. Kalkrik blokkmark forekommer primært i fjellet og på kalkrike bergarter.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Blokkmark er sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene. Stein har størrelse på minst 6,4 cm og blokker er større enn 25,6 cm. Bortsett fra steinboende lav- og mosearter er vegetasjonen svært sparsom eller mangler helt. Blokkmark kan oppstå ved forvitring på stedet, og heter da forvitringsblokkmark, eller den kan bestå av grove bresedimenter (rogenmorene), eventuelt som resultat av at finmaterialet har blitt vasket ut og/eller at blokkene har kommet opp til overflata ved oppfrysing. Denne typen kalles oppfrysingsblokkmark. Kalkrik blokkmark er dannet av bergarter som er kalkrike (KA∙fghi), typisk glimmerskifer, fyllitt, kalkstein og dolomitt. Kartleggingsenheten forekommer primært i snaufjellet eller de øvre boreale sonene, og karakteriseres av alpine og boreale arter. Artssammensetningen har likhetstrekk med nakent berg og blokkrik rasmark. Variasjon i artsinventar er mangelfullt kjent, men karakteriseres av arter som er tilpasset kalkrike bergarter. Skorpelav dominerer.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Forekommer både på flatmark og i skråninger som ikke er så bratte at de er rasutsatte. Grå farge i flybilder, stein og blokker vises oftest tydelig.
Utbredelse og regional fordeling
Utbredelse mangelfullt kjent, mest i MB-HA, O2-C1.
Viktigste forvekslingstyper
Rasmark (T13), andre kalkrike blokkmarktyper (T27), grus- og steindominert strand og strandlinje (T29).
