T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
Litt tørkeutsatt høgstaudeskog er oftest relativt tett til halvåpen skog dominert av gran med innblanding av furu, men annen treslagssammensetning (f.eks. dominans av edelløvtrær eller bjørk) forekommer også. Feltsjiktet er mer glissent og mindre produktivt enn i høystaudeskog (T4-C-18). Kartleggingsenheten er karakterisert ved stort artsmangfold av urter og gras.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
Kjennetegnet ved periodevis tilførsel av oksygen- og kalkrikt sigevann (sesongfuktig), men også periodevis utsatt for uttørking. Artsutvalget er en blanding av typiske "kalkfuruskogsarter" og arter med tyngdepunkt i høystaudeskoger. Forekommer på kalkrik berggrunn og på mer kalkfattige bergarter som tilføres sigevann fra mer kalkrike bergarter – da i tydelig kontrast til omkringliggende kalkskogsmark på konvekse terrengformer uten tydelig påvirkning fra kalkrikt sigevann.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Utbredt i forsenkninger og relativt slake partier, særlig i sørvendte terrengposisjoner med god omsetning og redusert humusdannelse. Flyfoto: Varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte lyst grønn ved høyt innslag av gras og urter i feltsjiktet. Grandominans (mørkegrønn) skilles lett fra furudominans (olivengrønn). Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.
Utbredelse og regional fordeling
Sjelden type som finnes i BN–NB i alle landsdeler. Den mest kalkrike utformingen (KA∙hi) har klart tyngdepunkt på de mest kalkrike bergartene i Oslofeltet og i Midt-Norge. Mindre kalkrike utforminger har videre utbredelse og frekvens og forekommer også i grunnfjellsområder.
