T4-C-1 blåbærskog
Blåbærskog er oftest skyggefulle skoger sterkt preget av blåbærdominans. Typisk er et sammenhengende mosedekke i bunnen, på fuktmark helt dominert av torvmoser. Arealmessig viktigst er granskog med sparsomt innslag av boreale løvtrær. I boreonemoral sone også representert med eikeskog og bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i nordboreal sone og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingsenheter
Økologisk karakteristikk
Feltsjiktet omfatter et begrenset antall arter med dominans av lyngarter, særlig blåbær, og med tyttebær, smyle og noen få andre nøysomme arter. Forekommer på kalkfattig berggrunn, ulike eksposisjons- og helningsforhold og et jordsmonn som kjennetegnes av et velutviklet podsolprofil med råhumuslag øverst og som holder en relativt stabil frisk, fuktighet. På litt mer næringsrik grunn samt i mer oseaniske og fjellnære strøk også småbregner (basistrinn c).
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flate, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn i opplendte, mer grunnlendte partier. Flyfoto: Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Farge mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Tekstur og farge ofte konsistent innen regioner.
Utbredelse og regional fordeling
BN–NB. Forekommer over hele landet.
