T4-C-2 svak lågurtskog
Svak lågurtskog er oftest skyggefulle skoger med blåbærdominans og forekomst av småbregner og noen urter, gras og moser som krever noe mer næring enn i blåbærskogen. Typisk er et sammenhengende mosedekke i bunnen, på fuktmark dominans av torvmoser. Arealmessig viktigst er granskog med sparsomt innslag av boreale løvtrær. I boreonemoral sone også representert ved eikeskog og bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i nordboreal og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingsenheter
Arealmessig viktigst er granskog med sparsomt innslag av boreale lauvtrær. I BN også representert ved eikeskog og bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i NB og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant.
Økologisk karakteristikk
Feltsjiktet omfatter et begrenset antall arter med blåbær og dens følgearter fra blåbærskogen (inkludert småbregneutformingen) samt spredte forekomster av noe mer kalkkrevende arter som skogsveve og legeveronika. Forekommer på litt mer kalkrik berggrunn, ulike eksposisjons- og helningsforhold og et jordsmonn som vanligvis kjennetegnes av et podsolprofil, øverst med humuslag av moder-typen (overgangsform mellom råhumus og mold) og som holder en relativt stabil fuktighet.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flate, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn i opplendte, grunnlendte partier. Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Farge mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Tekstur og farge er ofte konsistent innen regioner.
Utbredelse og regional fordeling
BN–NB. Forekommer over hele landet.
