De neste tre årene vil åtte prosjekter som nå er i startgropa gi oss mer kunnskap om stikkmygg, sviknott, soppmygg, øyefluer, nakensnegler, leddormer, tykksekksopp og sopp i kystlynghei. Prosjektene har fått tilskudd fra Artsdatabanken (Artsprosjektet).

Hvert år siden 2009 har det blitt lyst ut tilskuddsmidler til kartlegging av dårlig kjente arter gjennom Artsprosjektet. I løpet av denne perioden har det skjedd et betydelig løft av kunnskapen om artsmangfoldet i Norge, og kompetansen på en rekke artsgrupper. De åtte nye prosjektene vil bidra til at denne oppbyggingen av kunnskap fortsetter. 

Kartleggingen av arter som nå starter vil foregå i ulike naturmiljø, blant annet i karstlandskap i Nordland, kystlynghei, kystsonen og dyphavet. To av prosjektene vil også samarbeide med publikum om innsamling av data, såkalt "citizen science".

Les mer om de nyoppstartede prosjektene her:

Blodsugende insekter

Insektfamiliene sviknott (Ceratopogonidae) og stikkmygg (Culicidae) har begge arter hvor hunnen suger blod før egglegging. Til tross for at noen av artene kan spre sykdommer som malaria, vestnilfeber og blåtunge, har vi liten kunnskap om hvilke arter som finnes i Norge. Prosjektet skal kartlegge mangfoldet og leveområder for artene i disse to gruppene, gjennom innsamling med CO2-feller. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med publikum ("citizen science").

Prosjektet vil blant annet undersøke områder som ikke har vært kartlagt tidligere, som klimatisk gunstige områder på Vestlandet, som kan være egnet for arter som vanligvis finnes mye lenger sør. Prosjektet vil gi kunnskap som kan være et viktig grunnlag for eventuelle vurderinger av risiko for, og spredning av insektbårne sykdommer.

Blodsugende insekter

Soppmygg i Nord-Norge

Prosjektet er en videreføring av et påbegynt arbeid og skal fullføre en første kartlegging av faunaen av soppmygg (Mycetophilidae) i hele Nord-Norge. Gjennom tidligere kartlegging i regi av Artsprosjektet er det dokumentert 541 arter i Finnmark og Troms, men fremdeles oppdages det hvert år flere titalls nye soppmyggarter, både for landsdelen, landet og for vitenskapen.

Nordland fylke er dårlig undersøkt med hensyn til soppmygg og mange andre insekter. Prosjektet skal samle insekter i et utvalg av Nordlands mange karakteristiske karst-landskaper. Disse omfatter flere i nasjonal sammenheng unike, kalkrike skogstyper i trange daler og bekkekløfter. Prosjektet vil parallellt arbeide videre med gjennomgangen av det store materialet som tidligere er innsamlet fra Troms og Finnmark, for å få en best mulig oversikt over det totale artsmangfoldet av soppmygg i Nord-Norge.

Soppmygg i Nord-Norge

Øyefluer

Øyefluer (Pipunculidae) er en relativt liten familie av tovinger som teller omkring 1 500 arter på verdensbasis. De er små, mørke arter, med store kuleformede hoder og fasettøyne. Øyefluer er parasitter som legger eggene sine i ulike små sikader. Larven som utvikler seg inne i sikaden dreper etter hvert verten sin, kryper ut og forpupper seg på utsiden. Bare 41 arter av øyefluer er kjent fra Norge, men det er antatt at det kan finnes mer enn 120 arter.

Prosjektet har som mål å finne flest mulig nye arter for Norge ved å undersøke norske museumssamlinger og ved å samle inn nytt materiale i felt fra sørøstlige deler av Norge. Det skal lages bestemmelsesnøkler for alle slekter av øyefluer, og for artene i de to vanligste slektene. 

Øyefluer

Nakensnegler i Sør-Norge

Nakensnegler er et populærnavn på en gruppe bløtdyr som helt eller delvis mangler et skall. De er kjent for sine spektakulære former og vakre farger, og er ofte kalt «havets sommerfugler». De er derfor et yndet motiv for undervannsfotografer og dykkerentusiaster.

Tidligere studier i Norge har fokusert på ordenen Nudibranchia. I dette prosjektet skal de kartlegge alle grupper av nakensnegler (ordener Anaspidea, Nudibranchia, Pleurobrancomorpha, Sacoglossa og Umbraculida) som finnes langs kysten av Sør-Norge. Nytt materiale vil bli samlet inn fra båt og med dykking. Parallelt vil det bli etablert et DNA-bibliotek og bildebiblioteker for alle innsamlede arter. I tillegg vil prosjektet ha et nært samarbeid med dykkere og naturinteresserte om innsamling av data og prøver ("citizen science").

Nakensnegler i Sør-Norge

Leddormer fra dyphavet

Leddormer (Annelida) er en av de mest diverse gruppene av marine virvelløse dyr. De finnes fra tidevanns-sonen ned til de store havdypene. Vi har lite kunnskap om faunaen av leddormer i de kalde norske havområdene som er dypere enn 2000 m. Nylige undersøkelser viser at artsdiversiteten i dyphavsmiljø er veldig underestimert, og det antas at omtrent 40 % av leddormene her er ubeskrevet.

I prosjektet vil man kartlegge artsmangfoldet av dyphavsleddormer i dypere deler av Norskehavet, Lofoten og ved den midtatlantiske ryggen mellom Jan Mayen og Svalbard. Prosjektet vil lage en sjekkliste over leddormer i norske dyphavsområder og flere bestemmelsesnøkler for utvalgte familier. I tillegg vil det bli samlet inn materialer for DNA-strekkoding.

Leddormer fra dyphavet

Flerbørstemarker i norske havneområder

Leddormer har lenge vært brukt som indikatorer på miljøendringer i marine bunnområder, men detaljert og nøyaktig kunnskap om artssammensetning er fortsatt mangelfull for mange områder. I dette prosjektet vil man studere diversiteten av flerbørstemark (Polychaeta) i ulike havneområder. Dette er områder som er særlig på virket av menneskelig aktivitet. Prosjektet vil også undersøke skjult diversitet i artskomplekser, og bygge opp et bibliotek med DNA-strekkoder. I tillegg vil man dokumentere fremmede arter, og øke kunnskapen om geografisk utbredelse av ulike arter.

Flerbørstemarker i norske havneområder

Tykksekksopper på bark og ved

Prosjektet skal undersøke to grupper av sekksporesopper (Ascomycota) som lever på bark og kvister og som er dårlig kjent med hensyn til taksonomi, utbredelse og økologi. Prosjektet vil primært fokusere på levende trær av alm, ask, eik, hassel, osp, furu og barlind. Flere av disse vertsartene er rødlistet og i tilbakegang. Materiale vil bli samlet inn på ulike steder på Østlandet, Sørlandet, i Sunnhordaland, Møre- og Romsdal og Finnmark. Arbeidet vil supplere og gi synergier med et pågående kartleggingsprosjekt på lav og lavboende sopper i norske regnskoger.

Tykksekksopper på bark og ved

Sopp i kystlynghei

Kystlynghei er et gammelt kulturlandskap som er utbredt i kyststrøk fra Lofoten og helt ned til og med Portugal. De typiske artene som inngår i dette landskapet, artene i lyngfamilien, lever i en spesiell symbiose med sopp. Soppens rolle som næringsutveksler og nedbryter er avgjørende for omløpet i dette næringsfattige landskapet. Hver lyngart har minimum 50 sopparter tilknyttet seg, og hver lyngplante har en soppflora som er ganske forskjellig fra naboplanten.

Prosjektet skal kartlegge soppfloraen tilknyttet fem utvalgte vertsplanter (røsslyng, klokkelyng, blåbær, blokkebær og tyttebær) og dominerende mosearter i kystlynghei. Prosjektet vil samle inn materiale fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, samt undersøke herbariumsmateriale som dekker hele utbredelsen av norsk kystlynghei.

Sopp i kystlynghei