Bjørnemoser er relativt store moser med spiralstilte blad, noe som gir et stjerneaktig inntrykk når vi ser på de rett oven ifra. Tørt voksende arter har en brun eller fargeløs hårspiss på bladene, men dette mangler hos artene som foretrekker fuktige voksesteder.

Dette er store, iøynefallende, akrokarpe bladmoser med stive barnålsliknende blad. Bladene har tettsittende, langsgående lameller på oversiden av nerven og store deler av bladoverflaten. Hos enkelte arter ender nerven i en brun eller fargeløs hårspiss. Sporofyttens stilk er lang og kraftig, og sporehuset er tydelig 4–6-kantet med en oppsvulmet «krage» (apofyse) i overgangen sporehus til stilk. Peristomet består av 64 tenner som er satt sammen i spissen til en membranlignende hinne (epifragma). Sporehusets hette (kalyptra) er tett hårete og dekker sporehuset. De fleste artene fortrekker basefattig substrat.

Anvendt litteratur

Atherton IDM, Bosanquet SDS og Lawley M (2010). Mosses and liverworts of Britain and Ireland: a field guide. Plymouth: British Bryological Society.

Flora of North America Editorial Committe. (2014). Flora of North America North of Mexico. Bryophytes: Mosses. Part 1. Vol. 27. NewYork and Oxford. Retrieved from http://www.efloras.org/flora_page.aspx?flora_id=1

Frey W, Frahm JP, Fischer E og Lobin W (2006). The Liverworts, Mosses and Ferns of Europe (English edition). (T. L. Blockeel, Ed.). Colchester: Harley Books.

Nyholm E (1981). Illustrated moss flora of Fennoscandia Fasc. 1-6. Swedish Natural Science Research Council. Lund.

Schriebl A (1991). Experimentelle Studien über die Laubmoosgattung Polytrichum. Carinthia II, 181/101, 461–506.

Smith AJE og Smith R (2004). The moss flora of Britain and Ireland. Cambridge: Cambridge University Press.

Tyler T (2010). Nyckel til Skånes mossor, 87.