Gråmoser danner i hovedsak matter på sure underlag som granitt og gneis. Majoriteten av artene har forgreinede skudd og blader med fargeløs (hyalin) hårspiss og tydelig bølgede cellevegger. Sistnevnte er betegnende for slekten.

Sporehusene er som regel sylindriske, noe som skiller gråmoser fra knausmoseslekta Grimmia. Peristomet består av 16 tenner som ofte er rødbrune, opprette, dypt fliket eller perforerte.

Viktige karakterer for å skille våre 15 arter er hvorvidt det fins papiller eller ikke, om bladspissen er butt eller spiss og om bladspissen er fargeløs eller ikke.

Anvendt litteratur

Hallingbäck, T., & von Knorring, P. (2006). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Bladmossor: Sköldmossor- kapmossor. Bryophyta: Buxbaumia - Leucobryum. Uppsala: ArtDatabanken, SLU, Uppsala.

Hill, M. O., Bell, N., Bruggeman-Nannenga, M. A., Brugués, M., Cano, M. J., Enroth, J., Flatberg, K. I., Frahm, J. P., Gallego, M. T., Garilleti, R., Guerra, J., Hedenäs, L., Holyoak, D. T., Hyvonen, J., Ignatov, M. S., Lara, F., Mazimpaka, V., Munoz, J. and Söderström, L. (2006). An annotated checklist of the mosses of Europe and Macaronesia. Journal of Bryology, 28(3), 198–267. https://doi.org/10.1179/174328206X119998

Nyholm, E. (1981). Illustrated moss flora of Fennoscandia Fasc. 1-6. Swedish Natural Science Research Council. Lund.

Smith, A. J. E., & Smith, R. (2004). The moss flora of Britain and Ireland. Cambridge: Cambridge University Press.