Normalskogbestandets suksesjonsstadier

bonitet (= H40-bonitet) – markas evne til å produsere trevirke, uttrykt ved trærnes overhøyde ved 40 års husholdningsalder

brysthøyde – 1,3 m over ‘normalt stubbeavskjær’ (dvs. så nær bakken som det er mulig å hogge treet)

frøtrestillingshogst (7SB–HI–ÅP–FH) – hogst der 1–15 frøtrær, noenlunde jevnt fordelt over arealet,  er satt igjen per dekar

grunnflate – arealet av trestammens snittflate, målt i brysthøyde

grunnflateveid bestandsalder – gjennomsnittlig totalalder for alle trærne i et bestand, med trærnes grunnflate som vekt

husholdningsalder – antall årringer i brysthøyde (justert for eventuell nedsatt vekst i perioder hvor treet har vært undertrykt av andre trær

normalskog – skogbestand som er forstlig drevet i henhold til skogbrukets standarder og med de til enhver tid gjeldene tekniske hjelpemidler

overhøyden (i skogbestand): gjennomsnittshøyden på de 10 groveste trærne pr. dekar, dvs. de 10 trærne med størst stammediameter

skjermstillingshogst (7SB–HI–LG–SH) – hogst der 16–40 frøtrær, noenlunde jevnt fordelt over arealet,  er satt igjen per dekar

skogbestand – tresatt areal med populasjon(er) av dominerende treslag som har rimelig ensartet type dynamikk (normalskog, naturskog eller treplantasje), skogbrukshistorikk, aldersfordeling, tetthet, produksjonsevne etc.

totalalder – alderen på et enkelttre, dvs. tiden fra treet etablerte seg til registreringstidspunktet (beregnes ofte som summen av husholdningsalder og anslått alder i brysthøyde)

tre – vedplante med flerårig hovedstamme, som er mer enn 5 meter høy eller som har potensiale for å bli mer enn 5 m høy på det aktuelle voksestedet, samt individer av arter som under gunstige vokstedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet bare er eller forventes å bli minst 2 m (vekstbegrensete trær)

tresatt areal – sammenhengende område med trær, der arealandelen innenfor kroneperiferien er større enn 10%

Definisjoner av hogstklasser:

Et forynget bestand passerer grensa mellom 7SD–NS trinn 1 og trinn 2 når en av følgende to betingelser er oppfylt: (i) Bestandet har en arealandel innenfor kroneperiferien større enn 25 % og en overhøyde på det foryngete sjiktet som overskrider 2 m; eller (ii) bestandet tilfredsstiller definisjonen av tresatt areal.  Denne definisjonen avviker fra definisjonen som benyttes i skogbrukssammenheng, som er basert på tretetthet alene.

Grensene mellom hogstklassene er gitt av følgende tabell, som viser hvilke grenseverdier for (grunnflateveid) totalalder som skal brukes til å trekke grenser mellom hogstklassene ved gitt dominerende treslag og gitt bonitet (tilsvarende tall for husholdningsalder er gitt i parentes):

Det er lang tradisjon i norsk skogbruk for inndeling av forstlig drevet skog i hogstklasser som beskriver skogbestandets utviklingstrinn. Ideelt sett adresser hogstklassebegrepet en ensaldret produksjonsskog, men det kan også brukes om skog med mer variert bestandsstruktur.

Hogstklassen uttrykker hvilket stadium et skogbestand er i, i utviklingen mot hogstmoden tilstand. Hogstklasseinndelingen tar utgangspunkt i at et normalskogsbestand gjennomgår stadier med mer eller mindre de samme kjennetegnene (tresjiktstetthet etc.) uavhengig av bonitet og treslag, men at tiden det tar før tresjiktet når, og gjennomgår, hvert enkelt stadium (trinn) er avhengig av boniteten.

Skogbrukets hogstklassedefinisjoner brukesfor å skille trinnene langs 7SD–NS, med ett unntak: skillet mellom 7SD–NS∙1 og ∙2, som i skogbrukssammenheng settes på grunnlag av tretetthet alene, trekkes i NiN på grunnlag av tresjiktets høyde og eventuelt også tretettheten.

I en tydelig tosjiktet skog som er resultatet av tidligere frøtrestillingshogst eller skjermstillingshogst som er etterfulgt av naturlig foryngelse eller planting av trær, vil de gjensatte trærne ha egenskaper som tilsier hogstklasse V mens de unge trærne utgjør et delbestand i hogstklasse II (eller I). I slik tilfeller skal man se bort fra det gamle trebestandet dersom det er overveiende sannsynlig at det satses på det unge bestandet (f.eks. om det er plantet) og/eller at det er klart at hensikten er å avvirke det gamle bestandet straks foryngelsen er tilfredsstillende.

Tabellen ovenfor viser at suksesjonen går raskere (og hvert trinn varer kortere) desto ‘bedre’ boniteten er.