Totalantall gamle trær og gamle trær av gitt treslag

Enkeltvariablene for totalantall gamle trær er:

4TG–0 Totalantall gamle trær
4TG–XXyy Totalantall gamle trær av art XXyy

gammelt tre – tre med total husholdningsalder over en gitt nedre grense som varierer med treslag 

total husholdningsalder – summen av alder i brysthøyde og husholdningsalder i brysthøyde, det vil si forventet alder ved høyde 1,3 m, gitt treslag og bonitet

Alle treslag kan inngå som enkeltvariabler under gamle trær av gitt treslag (4TG–XXyy). Standardforkortelser XXyy for navn på treslag som bør brukes ved registrering er gitt under variabelen enkeltartssammensetning for mark- og bunnlevende arter (1AE–MB–XXyy).

For sikker aldersbestemmelse av trær må man bore treet i brysthøyde og telle årringer. Heller ikke da er aldersbestemmelse alltid mulig uten bruk av spesielle metoder, siden gamle trær ofte er hule og årringer kan være vanskelig å telle hos noen treslag.

Det er en viss sammenheng mellom trestørrelse og alder, men også små trær kan være relativt gamle dersom voksestedsbetingelsene er ugunstige (f.eks. furutrær på myr eller undertrykte grantrær i tett skog). Det er påvist alder opp mot 100 år for undertrykte grantrær med høyde under 4 m.

Med alderen endrer trærnes egenskaper seg, og sammensetningen av arter som er knyttet til trær endrer seg i takt med substratendringene. Alder er i seg sjøl en viktig egenskap ved trær fordi gamle trær representerer lang kontinuitet i livsmedier med begrenset varighet, uavhengig av treets størrelse. Gamle trær har i gjennomsnitt høyere artsantall enn yngre trær på grunn av at de har større overflateareal enn yngre trær, at de har samlet arter over et lengre tidsrom og fordi mangfoldet av spesielle mikrohabitater på trær øker over tid. På gamle trær øker barktykkelsen og det oppstår barksprekker som blir dypere ettersom treet eldes. Barkens tetthet, pH og mineralnæringsinnhold øker også vanligvis med økende alder. Mikrohabitater som øker i frekvens med økende trealder er store greiner, barkløse partier med eksponert ved og forekomst av skyggefulle hulrom i rothalser.

Gamle trær forekommer både i skogsmark og i ulike hovedtyper semi-naturlig og sterkt endret mark.

Grenseverdiene for gammelt tre (4TG) av gran og furu i MiS på henholdsvis 150 og 200 år er benyttet. Grenseverdier for andre treslag er tentative, basert på generell kunnskap om de enkelte treslagenes veksthastighet og normale maksimalalder.

Bildene viser gamle trær i semi-naturlig eng (T32); Øverste bilde viser to meget gamle eiketrær med typiske strukturer som stor stammediameter, knudrete barkoverflate og store hulrom i stammen. Nederste viser gamle, styvete almetrær [styvingstre (7JB–HT–ST).