Enkeltvariabler for relativ sammensetning av tresjikt og busksjikt

1AR-A Relativ sammensetning av tresjiktet

1AR-B Relativ sammensetning av busksjiktet

Dominansutforming 1AR–A–0 er en ikke-ordnet faktorvariabel med 27 klasser; ei klasse for hver kombinasjon av dominerende treslagsgruppe(r). Variabelen 1AR–A–0 tar utgangspunkt i måleskalaen A3 ved at hver realiserte kombinasjon av verdiene 0 (< 25 % andel) , 1 (relativ med- eller samdominant; 25–50 % andel) og 2 (relativ dominant; > 50 % andel) for hver av de fire treslagsgruppene (–B, –E, –L og –V) utgjør én egen klasse.

Det finnes ingen parallell variabel til dominansutforming for registrering av relativ busksjiktssammensetning. De øvrige enkeltvariablene registreres på måleskala A5 (andelsvariabel med 5 trinn). 

bartre – nåletrær, dvs. gran, furu, barlind og einer

borealt lauvtre – lauvtreslag med tyngdepunktet i sin utbredelse i boreal sone; omfatter artene dunbjørk, gråor, hegg, osp, rogn og selje (selje har tidligere blitt tilordnet gruppa ‘pil og vier’, men skal inkluderes blant boreale lauvtrær)

busk – vedplante med flerårig hovedstamme som er mellom 80 cm og 5 m høy, og som ikke tilfredsstiller definisjonen av lavt tre

dekning – vertikalprojeksjonen av levende biomasse, uttrykt som andel av arealet av en observasjonsenhet; for tre- og busksjikt regnes hele arealet innenfor trærnes/buskenes kroneperiferi som dekket av treet/busken

edellauvtre – lauvtreslag med sørlig eller sørøstlig utbredelse i Norge; i vår hjemlige flora omfatter denne artsgruppa alm, ask, hengebjørk, sommereik, vintereik, svartor, lind, spisslønn, hassel og bøk

kroneperiferi – linje mellom de ytterste greinspissene som markerer ytterkanten av trekronens projeksjon på bakken (vertikalprojeksjon); arealet innenfor trærs kroneperiferi inkluderer også åpningene i bladverket (se bildet)

pil og vier – lauvtrær (og busker) i slekta vier Salix (unntatt selje Salix caprea som skal inkluderes blant boreale lauvtrær)

relativ dominant – art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet dekker over 50 % av det totale arealet innenfor trærs kroneperiferi

relativ med-dominant – art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet der det finnes en relativ dominant dekker 25–50 % av det totale arealet innenfor trærs kroneperiferi

relativ samdominant – art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet der det ikke finnes en relativ dominant dekker 25–50 % av det totale arealet innenfor trærs kroneperiferi

tre – vedplante med flerårig hovedstamme som er mer enn 5 meter høy, samt individ av art som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er mer enn 2 meter, men mindre enn 5 m høyt (= lavt tre)

lavt tre (= vekstbegrenset tre): individ av en vedplanteart med flerårig hovedstamme som under gunstige voksestedsforhold kan nå 5 m, men som på grunn av vekstbegrensende miljøforhold på voksestedet er over 2 m, men ikke forventes å bli 5 m høyt (begrepet 'lavt tre' er inkludert i begrepet 'tre')

Relativ dekning for de ulike artsgruppene anslås som andel av den totale tresjikts- eller busksjiktsdekningen i polygonet. Det er vertikalprojeksjonen av levende biomasse, dvs. arealandelen innenfor omrisset av trekronen flyttet ned på bakken, som skal registreres. Åpninger i bladverket innenfor trekronens yttergrense skal altså inngå i arealet som anses dekket av trær.

Relativ sammensetning av tresjiktet er viktig for karakterisering av tresjiktet i skogsmark. I tillegg til å ha stor betydning for artssammensetningen på bakken, av epifytter, mykorrhizasopp og nedbrytere av død ved, er egenskapen viktig for å beskrive landskapskarakter. Bartrær og lauvtrær har ulik effekt på lysforholdene nær bakken, gir opphav til strø med ulike egenskaper, brytes ned med ulik hastighet og fremmer ulike jordsmonnsdannende prosesser. Edellauvtrær og boreale lauvtrær skiller seg med hensyn til strøets mineralnæringsinnhold og nedbrytningshastighet, og treslagene som inngår i de respektive gruppene har ulik utbredelse. På liknende vis er busksjikt med einer forskjellig fra et busksjikt bestående av vierarter. Variablene er også relevant i andre naturtyper enn skogsmark der tresjikt eller busksjikt kan forekomme, som blant annet semi-naturlig eng (T32), åpen grunnlendt mark (T2) og boreal hei (T31). Variablene kan benyttes til å dele naturtypepolygoner på grunnlag av relativ tresjiktsdominans.

Artsnavn skal angis på en av følgende to standardmåter: (1) Fullformat XXXXyyyy der XXXX angir det latinske slektsnavnet og yyyy angir det latinske artsnavnet. (2) Kortformat XXyy (ellers som 1). (3) Kollektivt for alle arter som tilhører en gitt slekt; bare XXXX eller XX. Navn skal følge gyldig navn i Artsnavnebase,  med de tilpasningene som er nødvendig for at artskodene skal bli unike.

Det er behov for en standardisert åttetegns forkortelse for gyldige navn, men noen slik forkortelsesliste er (ennå) ikke utarbeidet.

Det er behov for en standardisert åttetegns forkortelse for gyldige navn, men noen slik forkortelsesliste er (ennå) ikke utarbeidet.

Standardforkortelser XXyy av navn på tre- og busksjiktsarter som bør brukes ved registrering finner du i lenken under:

Bildene under viser hvordan variasjon i relativ treslagssammensetning mellom bartre- og lauvtredominans framtrer på vanlige fargeflybilder og på infrarøde flybilder.