Hasselbjørnemose
Polytrichum formosum
Kystbinnemose med unge sporofytter.
Kystbinnemose er en mellomstor art som foretrekker fuktig skogbunn, men finnes også i forholdsvis tørre og baserike, så vel som sure habitater. Den vokser som regel spredt eller i løse matter.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Sporehuset hos kystbinnemose mangler skiven som er typisk for artene i bjørnemoseslekta (Polytrichum).
Kystbinnemose er en mellomstor art med opptil 10–(20) cm lange klargrønne til mørkegrønne skudd. Den vokser som spredte skudd eller i løse matter. Bladene er ca. 1 cm lange, lansettformede og utsperrede som fuktige. Bladbasen er tilnærmet fargeløs, matt og slireformet. Bladkanten er 2–5 celler bred i bladets midtre del, innrullet i tørr tilstand, og tannet fra bladspissen og nesten helt ned til bladbasen. På oversiden av nerven fins mangfoldige lameller, 3–7 celler høye, med toppceller som er mer eller mindre avrundet og tidvis noe oppsvulmet. Sporofyttens stilk er rødaktig i basen og gulner opp mot sporehuset. Sporehuset er (4–)5–6-kantet og tilnærmet rektangulær i formen, opprett eller horisontal, med et langt lokk på ca. 2 mm.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- John Gunnar Brynjulvsrud
- Utgiver
- Biofokus
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
A: Tenner i bladkanten. B: Tenner i bladspissen. C: Lameller på bladets overside, toppcellene er tilnærmet glatte. D: Tverrsnitt av blad.
Økologi
Kystbinnemose er vanlig i løv- og barskoger og vokser ofte på mer eller mindre sure underlag, gjerne i skyggefulle miljøer på steiner og klipper.
Utbredelse
Er kjent fra sør i landet og nord til Troms.
Forvekslingsarter
Kystbinnemose skilles fra storbjørnemose Polytrichum commune ved at sistnevnte hovedsakelig vokser i fuktige miljøer, har firkantet sporehus med apofyse og en innsenkning i lamellenes toppceller.
