Skåreknausing
Grimmia alpestris
Skåreknausing er en dårlig kjent fjellart som lett kan forveksles med den vanligere arten svaknausing G. reflexidens. Skåreknausing vokser i blågrønne tuer på lokaliteter med periodevis overrisling eller sent smeltende snødekke.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Skåreknausing vokser i blågrønne, tette tuer. Bladene er bredest et lite stykke under midten og deretter gradvis avsmalnende til en smal spiss. Ytterst sitter en tydelig, fargeløs hårspiss, nesten uten tenner. Ofte har bladene lengdefolder, i hvert fall på den ene siden av nerven. Bladkanten er plan eller innbøyd og bladplaten er for det meste 1 cellelag tykk, selv om enkelte partier kan være 2 cellelag tykke. Cellene nær kanten i bladbasis er mer eller mindre kvadratiske. Sporehuset mangler spalteåpninger. Sporofytter forekommer nokså vanlig i Norge, men man finner den også ofte steril. Stilken på sporehuset er rett.
Økologi
Skåreknausing vokser på berg og sva som av og til overrisles med vann. Den virker å være en utpreget fjellart.
Utbredelse
Arten er kun påvist i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge, men det er sannsynlig at den også finnes i fjellet i indre Nordland og Troms, da den er samlet rett over grensa til Sverige i dette området.
Forvekslingsarter
Svaknausing G. reflexidens kan likne skåreknausing, men de mer eller mindre kvadratiske cellene nær kanten i bladbasis er en god skillekarakter. En annen skillekarakter mot svaknausing er mangelen på spalteåpninger på sporehuset.
