Knippegråmose vokser i nedbørsrike områder og/eller på overrislede klipper, steiner i vassdrag og lignende, med krypende lange gjerne gulgrønne skudd, som ofte er rikelig forgreinet. Bladene har ikke hårspiss.

Kjennetegn

Over til venster: Bladbasis med hjørneceller. Over til høyre: Bladspiss. Under: Bladform.

Over: Tverrsnitt av blad. Under: Cellestruktur i bladplata.

Knippegråmose vokser i gulgrønne til mørkegrønne matter med opptil 10 cm lange, ofte rikelig forgreinede, mer eller mindre krypende skudd. Arten kan være sparsomt forgreinet i fjellet. Bladene har ikke hårspiss. Bladbasen er forholdsvis smal og bladet er gradvis avsmalnende mot en ofte butt spiss. Bladnerven er tydelig avgrenset. Bladkanten er tilbakebøyd forholdsvis høyt opp i bladet. Hele bladplaten er ett cellelag tykk og tett papilløs med lave avrundede papiller. Bladcellene har tydelig bølgete cellevegger, er kort rektangulære i bladets øvre del og mer avlange i bladets nedre del. Sporehus er vanlig forekommende, slette, kort sylindriske og sitter på 1 cm lange skaft.

Økologi

Knippegråmose vokser ofte på bløte overrislede klipper, sva og blokker, på våte steiner ved vassdrag og lignende. I nedbørsrike områder er den ikke knyttet til vassdrag eller overrisling. I fjellet vokser den på skyggefulle klipper og i snøleier. Substratet er i hovedsak harde, sure bergarter, men den kan også forekomme på bergarter som forvitrer lett.

Utbredelse

Knippegråmose forekommer i hele landet inkludert Svalbard.

Forvekslingsarter

Knippegråmose skilles fra kystgråmose R. obtusum ved at sistnevnte har færre og lengre greiner, samt at den mangler papiller. Knippegråmose skilles fra bekkegråmose R. aquaticum ved at sistnevnte har tilnærmet ugreinede skudd, stivere blad, kraftigere nerve og kortere celler.