Arter i den store slekten Ramaria – korallsopper – er ofte iøynefallende og vakre. De fleste danner ektomykorrhiza (sopprot), og lever i Norge i samliv med trær i næringsrike barskoger og i edellauvskoger med eik, lind og hassel.

Korallsopper er rikt greinete og ofte kjøttfulle, og kan da likne blomkålhoder. Mange arter har sterke farger i gult, oransje eller rosa, og de blir derfor lagt godt merke til av folk som ferdes ute i naturen. Korallsopper er derimot ikke lette å identifisere ute i felt, om man da ikke skulle være så heldig å finne unge, friske fruktlegemer. Karakteristiske farger hos disse artene forandrer seg med alderen, og alle blir dekket av okergul–okerbrun sporemasse med tiden. For sikker artsbestemmelse må de fleste artene derfor mikroskoperes.

I Norge er det registrert i underkant av 40 ektomykorrhiza-dannende korallsopparter. Noen av dem er nye for vitenskapen og står derfor foreløpig uten noe publisert navn. Det er gjort et omfattende taksonomisk arbeid på korallsoppene de siste årene. På bakgrunn av både molekylære og morfologiske analyser er det oppdaget mange nye arter. Det gjenstår fortsatt en del arbeid før alle nye arter er beskrevet og publisert, så det vil bli endringer i slekta de kommende årene. Her har vi inkludert noen av de nye artene som er i ferd med å beskrives vitenskapelig, mens andre må vente til arbeidet er kommet lenger. Taksonomiske uklarheter er kommentert på artssidene.

Det finnes noen arter som er beskrevet som Ramaria-arter, men som er saprotrofer og ikke mykorrhiza-dannende. Slike arter er ikke inkludert i presentasjonene her. Dette gjelder for eksempel Ramaria gracilis og Ramaria suecica.