Blek korallsopp er som ung en av de korallsoppartene som er lettest å kjenne igjen. Den har en blek farge og lillagrått skjær, og vokser hovedsakelig i kalkrik barskog.

Blek korallsopp er den eneste mykorrhiza-dannende korallsoppen som har helt blek farge som fersk, men den kan være vanskelig å identifisere i felt som eldre, når fargen blir oker som følge av modne sporer. Dette er en relativt næringskrevende barskogsart.

Blek korallsopp har hvitt kjøtt, en krydderaktig lukt, og noe bitter smak.

Kjennetegn

Nesten alle funnene av blek korallsopp fra kalkrik barskog i Sørøst-Norge er gjort sammen med jordbærkantarell Aphroditeola olida. Antakelig har de to artene en form for parasittisme eller mutualisme seg imellom.

Fruktlegemene er middels store, slanke, og ofte løst samlet i store klynger. Greinene er opprette, tallrike og tettsittende. Fargen er blek, gråhvit og med et svakt lillagrått skjær hos unge individer, særlig i greinendene. Med alderen får soppen etter hvert et mer okergult skjær som følge av at sporene modner. Kjøttet er hvitt. Lukten er litt krydderaktig, og smaken er litt bitter.

Sporene er 10–12 x 4,5–6 μm, avlange til ellipsoide med tydelige, relativt store og langaktige vorter med tendens til rader. Hyfene, inkludert basalmycelet, mangler bøyler og har ikke krystaller, men kjennetegnes av et tykt slimlag.

Habitat og utbredelse

Blek korallsopp vokser hovedsakelig i rik, eldre barskog fra Indre Oslofjord til Mjøsdistriktet, men arten er også funnet i edellauvskog med eik/lind/hassel på Telemarkskysten. I Vest-Norge og Midt-Norge er den sjelden. Arten framtrer som noe mindre kalkkrevende enn dyster korallsopp Ramaria karstenii og fiolkorallsopp R. fennica og har også en del funn utenom den rikeste kalkskogen. I Sør-Sverige vokser den også i bøkeskog og er ellers observert et stykke nordover Østersjøkysten. I Finland er den spredt i sørlige deler av landet.

Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-3, T4-C-4, T4-C-6, T4-C-7, T4-C-8, T4-C-10, T4-C-11. Arten er funnet i lågurtskog og kalklågurtskog med gran, i bærlyng-lågurtskog og bærlyng-kalklågurtskog med gran og furu, i lyng-lågurtskog og lyng-kalklågurtskog med furu og i lågurtskog (svak bærlyng–bærlyngtype) med eik.

Forvekslingsarter

Som ung er dette en av de lettest kjennelige artene, med sin bleke farge og lillagrått skjær. Mest liknende i farge er arter som svensk korallsopp Ramaria suecica og duftkorallsopp R. gracilis, men disse er spinklere, vokser saprotrofisk og har andre sporekarakterer. Eldre fruktlegemer hos blek korallsopp blir som nevnt okerfarget på grunn av sporene og kan da være vanskelig å skille spesielt fra dyster korallsopp, med liknende sporer og dels samme vekstform. Sistnevnte har en karakteristisk gråokerfarget mycelfilt i fotbasis. Sikreste skillekarakter er imidlertid knyttet til mikrokarakterer i basalmycelet; hyfene har tykt slimlag hos blek korallsopp, mens de er glatte/uten slimlag hos dyster korallsopp.

Nesten alle funnene av blek korallsopp fra rik barskog i Sørøst-Norge er funnet sammen med jordbærkantarell Aphroditeola olida, trolig som følge av parasittisme eller mutualisme (egen observasjon).

Navnet Ramaria pallida er her brukt slik tradisjonen har vært de siste hundre år; basert på Bresadolas oppfatning. Hva Schaeffer (1763) refererte til med sin plansje og korte beskrivelse; en art som synes å gå i gule-oransje fargetoner (om det er unge fruktlegemer som er representert er uklart), er egentlig umulig å få vite. To navn fra omkring 1930, som også er en del brukt og som trolig representerer samme art, er R. paludosa og R. mairei. Blek korallsopp er i Norge samlet både av M.N. Blytt og N.G. Moe allerede på 1800-tallet, men er først på plass i litteraturen i «Norske soppnavn» (1985).

Franchi & Marchetti (2017) har, ved å definere en lektotype av Ramaria pallida, definert hvordan navnet skal tolkes, basert på både opprinnelig (skjønt mangelfull) beskrivelse og hvordan navnet er brukt tradisjonelt.