Kjempeslørsopp er stor, staselig og iøynefallende, og kan danne store hekseringer med opptil et hundretalls kjempestore fruktlegemer. Arten har sitt tyngdepunkt i kalklindeskog, men finnes også i rein kalkhasselskog, og på Vestlandet opptrer den i rike rasmarkslindeskoger og hasselskoger i varme fjordstrøk.

Kjennetegn

Dette er den største av alle slørsoppene, med hatt og stilk som kan bli opptil 30(–40) cm. Arten har også de største sporene av alle norske slørsopper. Hatten er mørkt blåbrun eller purpurbrun på unge individer, men avfarges etterhvert til mer okerbrun. Helt unge knoller er dekket av tykke, hvitblå velumrester (slørrester). Snart sprekker det hvite velumlaget opp, og den mørke fargen på selve hatten kommer flekkvis til syne. Navnet «ugleøye», som har vært brukt om denne arten, henspiller på dette unge stadiet. Etterhvert sitter velumrestene igjen bare som en hvit bord eller hvite flekker, gjerne nær hattkanten. Når stilken strekker seg, danner velumrestene blåhvite tykke belter på stilken. Stilken er jevnt oppsvulmet knollet nederst, og er ikke kantet knollet som de fleste andre Phlegmacium-slørsoppene.

Habitat og utbredelse

Kjempeslørsopp er ikke nær beslektet med andre kalklindeskogslørsopper, og den oppfører seg også nokså annerledes. Mens mange kalklindeskogslørsopper opptrer sammen til samme tid, opptrer denne ofte mer for seg selv, og gode «kjempeslørsoppår» er ofte ikke ensbetydende med gode år for de andre artene. I gode år opptrer kjempeslørsopp i store hekseringer, og kan produsere mange hundre fruktlegemer per lokalitet. Arten hadde gode år i 2013, 2014, 2017 og 2019, og det er registrert hele 75 nye lokaliteter siden 2010, slik at det nå (2021) er kjent mer enn 100 lokaliteter.

Arten har sine kjerneområder i kalklindeskogsområdene i Oslo og Asker og i Skien-Porsgrunn-Bamble, og her opptrer arten også i reine kalkhasselskoger, eller i hasselskog med enkelte store trær av bjørk. I fjordstrøk på Vestlandet opptrer arten også utenfor kalkområdene, med et kjerneområde i Hardanger-Sogn-Sunnmøre i rike rasmarks­linde- og hasselskoger. Tingvoll på Nordmøre utgjør verdens nordligste kjente forekomst av kjempeslørsopp.

Arten har også et kjerneområde i Øst-Sverige, der den for eksempel i Stockholms skjærgård opptrer i hassel- og eikelunder. Ellers i Norden er arten meget sjelden, og man må ned til Mellom-Europa omkring Alpene for å finne igjen større forekomster av den. Her opptrer den ofte i bøkeskog, men også i eik- og agnbøkeskoger.

Forvekslingsarter

Kjempeslørsopp er med sin store størrelse lett å kjenne igjen. Den kan muligens forveksles med eikeslørsopp Cortinarius balteatocumatilis, som også kan være veldig stor og robust, men sistnevnte har kjøtt som blir gult ved reaksjon med sterke baser (KOH; kaliumhydroksid), og den har mindre sporer og opptrer svært sjelden i kalklindeskog.