Underordenen løvgresshopper og sirisser (Ensifera) omfatter 12 norske arter fordelt på de tre artsgruppene løvgresshopper, hulegresshopper, og sirisser og jordsirisser. Ensifera er en økologisk variert gruppe med både trelevende, bakkelevende, hulelevende og gravende arter. Medlemmene kan skilles fra den andre store underordenen av rettvinger, Caelifera, ved at antennene har mer enn 30 ledd og vanligvis er lengre enn kroppen.

Kjennetegn

Kroppsbygning hos grønn løvgresshoppe, en typisk representant for underordenen Ensifera

Underordenen løvgresshopper og sirisser (Ensifera) kan skilles fra øvrige norske rettvingearter (underordenen Caelifera) på følgende trekk:

Underorden Ensifera:

  • Antenner med mer enn 30 ledd

  • Antenner lengre enn kroppen (unntak: jordsiriss)

  • Sangen produseres ved å gni framvingene mot hverandre

  • Hørselsorganet sitter øverst på framskinneleggen

  • Halevedheng (cercier) lange til korte

  • Hunnen har lang leggebrodd (unntak: jordsiriss)

Underorden Caelifera:

  • Antenner med færre enn 30 ledd

  • Antenner betydelig kortere enn kroppen

  • Sangen produseres ved å bevege bakbeinet mot framvingen

  • Hørselsorganet sitter på kroppssiden, mellom fram- og bakkroppen

  • Halevedheng (cercier) alltid korte

  • Hunnen mangler leggebrodd

Systematikk

Generell kroppsbygning hos de tre overfamiliene innenfor Ensifera

De norske medlemmene av Ensifera deles i tre overfamilier. Disse avviker sterkt fra hverandre både i utseende og levevis. De kan skilles på følgende trekk:

Løvgresshopper (Tettigonoidea):

  • Typisk gresshoppebygning

  • Hoppebein lange

  • Hode nedoverrettet

  • Kropp i grønne, brune og/eller grå fargesjatteringer

  • Frittlevende i trær, busker eller urtevegetasjon

Hulegresshopper (Rhaphidophoroidea):

  • Kropp svært krumbøyd

  • Bein, antenner og munnpalper ekstremt lange

  • Hode nedoverrettet

  • Helt vingeløs som voksen

  • Kropp gråbeige til gråbrun

  • Kun én norsk art: veksthusgresshoppe. Innført art som opptrer i innendørsmiljøer

Sirisser og jordsirisser (Grylloidea):

  • Kropp kompakt og sylindrisk

  • Hoppebein korte

  • Hode +/- framoverrettet

  • Vinger med stort, flatt ryggparti

  • Halevedheng (cercier) lange

  • Kropp i beige, brune eller svarte fargenyanser

  • Bakkelevende eller gravende

  • Ingen frittlevende norske arter, men flere introduserte arter kan påtreffes innendørs og unntaksvis utendørs

Jordsirissen (Gryllotalpa gryllotalpa) inngår i Grylloidea, men skiller seg sterkt fra alle andre europeiske rettvingearter. Bakbeina er ikke utviklet som hoppebein i det hele tatt, mens frambeina er utviklet til kraftige gravebein. Antennene er betydelig kortere enn kroppen, et trekk som skiller arten fra alle andre europeiske arter i Ensifera. Hele kroppen er dekket av et fint, tett hårlag som gir et fløyelsaktig inntrykk. Arten lever underjordisk og har blitt funnet noen få ganger i Norge som blindpassasjer med hageprodukter.

Artsbestemmelse

Kroppslengdene som er oppgitt under artsomtalene er regnet fra pannen til bakkroppsspissen. Hunnens leggebrodd er ikke regnet med, men lengden på leggebrodden er oppgitt separat.

De viktigste karakterene for å bestemme norske arter av løvgresshopper er størrelsen, hodets og ryggskjoldets utforming, vingenes lengde og utforming, samt fasongen på hunnens leggebrodd. Også kroppsfargen eller detaljer ved fargetegningene kan være viktige, men man må være oppmerksom på at en del arter har svært variable fargetegninger. Viktige trekk ved ryggskjoldet er hvorvidt det har tydelig midtkjøl og/eller sidelister, og om midtkjølen er utviklet i hele skjoldets lengde eller bare i bakre halvdel. Sirissartene som kan påtreffes i Norge skilles lettest på fargetegningene.