Poraniomorpha hispida
En ganske flat art som er rødoransje på oversiden, og hvitaktig på undersiden. Oversiden dekket med små, avlange pigger. 10-15 gassblærer per område. Marginalplatene formet som blokker, og har små pigger. 2 furepigger.
Hvit underside, med mange små pigger, slik at den ser pelsaktig ut.
Kjennetegn
2 furepigger, og på adambulakralen opp til 5 transverse pigger.
Marginalplatene er blokkaktige, og har små pigger.
På oversiden er det spor etter der gassblærene (papulae) sitter.
Denne fem-armede sjøstjernen er rødoransje, og er ganske flat oppå. Hele oversiden er dekket med ”avlange pigger”, og grupper med blærer (papulae) på 10-15 stk. i hver gruppe. Undersiden er hvitaktig og dekket av mange, små pigger som kan minne litt om ”pels”. 15-20 gassblærer per område. Marginalplatene er formet som blokker av lik størrelse, med små pigger. I furen med sugeføttene sitter 2 furepigger, og i adambulakralen opp til 5 transverse pigger. Munnpiggene har opptil fem fure-pigger, hvorav de på tuppen er noe større enn de andre.
Arten blir ca. 10 cm i diameter.
Utbredelse
Arten er registrert fra 90-2020 m dyp (Clark & Downey 1992; Mah & Foltz 2014). Den er registrert langs hele norskekysten (Brattegard 2001), og fra Svalbard (Piepenburg m.fl. 1996).
Arten er registrert fra Arktis til Cape Cod og South-Carolina i Vest-Atlanteren; sør til Sveriges vestkyst (Clark & Downey 1992; Mah & Foltz 2014). Den er også registrert sør til Biscayabukta (www.marinespecies.org).
Hele slekten Poraniomorpha har en noe komplisert taksonomisk historie, men to eksperter som forfattet en bok over sjøstjerner i Atlanteren (Clark & Downey 1992) mente det var grunn til å godta en underart av P. hispida, nemlig den mer stjerneformede varianten, Poraniomorpha hispida rosea, som ble beskrevet av Danielssen og Koren i 1881. Den er utbredt vest for de britiske øyer og på grunnere vann i Norskerenna sør til Skagerrak. Dette skiller den geografiske distribusjonen noe ut fra P. hispida som er funnet i norske fjorder fra sør-vestlandet og deler av Norskehavet og Barentshavet. På www.marinespecies.org er underarten imidlertid ikke godkjent, men likestilt (synonymisert) med P. hispida.
Levesett
Poraniomorpha hispida er delvis detritusspiser, dvs. den spiser døde rester av planter og dyr (Mortensen 1927). I en studie fra Færøyene ble arten hyppigst funnet på 400 m, og i vannmasser med en temperaturer på ca. 6°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015).
Forvekslingsarter
Det er tre arter Poraniomorpha og en art Culcitopsis borealis fra norskekysten som likner på hverandre. En revisjon, med barkoding av slekten, bør med fordel gjennomføres.
Culcitopsis borealis: puteform; marginalplatene danner blokker; små pigger eller naken dorsalt; 20 gassblærer per område.
Poraniomoprha hispida: stjerneform; marginalplatene danner blokker; 15-20 gassblærer per område; små pigger dorsalt.
P. tumida: korn dorsalt; ca. 10 gassblærer per område.
P. bidens: stjerneform, men flat; 1 gassblære per område; små pigger dorsalt.
