Porania stormi
Gulgrå eller guloransje puteaktig art med tykt skinn. Glatt overside med gassblærer. Undersiden med ”blokk-aktige” furer som løper ned mot furen med sugeføttene. Ingen marginalpigger.
Det aller første eksemplaret av denne arten ble funnet av Vilhelm Ferdinand Johan Storm i 1895 ved Brettingsnes i Trøndelag. Han var en norsk zoolog, og Carl Dons' forgjenger som konservator i Trondheim. Det var Carl Dons som beskrev og publiserte funnet av denne nye arten.
Kjennetegn
Den ser ut som en ganske stor sypute, nesten uten armer. Fargen kan variere fra gulgrå til guloransje. Oversiden er dekket av et veldig tykt skinn, og er glatt, men har gassblærer. På undersiden har den markerte, ”blokk-aktige” furer som løper mot furen med sugeføttene. Ingen pigger på undersiden. Den har ingen marginalpigger som klart markerer overgang mellom over- og undersiden (så kanten er mer avrundet enn hos Porania pulvillus).
Arten kan bli ca. 20 cm i diameter.
Utbredelse
Arten finnes fra 300-770 m dyp, og trolig helt ned mot 1000 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er registrert langs norskekysten, nord til Lofoten (Brattegard 2001).
Arten er også funnet ved Island, Færøyene sør til Porcupine Seabight og Rockall Trough (Clark & Downey 1992).
Levesett
Blærene på oversiden (papulla) er utbuktninger fra kroppsveggen innenfor, og brukes til respirasjon. Flere individer av P. stormi er funnet ved korallrev (Dons 1936).
Forsøk med arten som er nært beslektet, P. pulvillus, har vist at den er en suspenssjonsspiser som kan filtrere sjøvann for partikler (Gemmill 1915). Den spiser også for eksempel korallen dødmannshånd Alcyonium digitatum, armføttinger og ulike arter sekkedyr (Ericsson & Hansson 1973). P. pulvillus er også assosiert med Gorgonia, en type dypvannskoraller (Metaxas & Davis 2005).