Storsjøkjeks
Peltaster placenta
Rødorange eller brunlig art som ser ut som en stor kjeks. Oversiden dekket med små korn. 4-7 furepigger, og adambulakralen med 3-4 rader med pigger per plate. Stor art med stor madreporplate.
I furen med sugeføttene, sitter 4-7 furepigger per plate. Adambulakralplatene er bredere enn lange, og har 3-4 rader med pigger per plate.
Kjennetegn
Arten har ikke så lange armer, men ser mer ut som en stor ”kjeks”. Hele oversiden er dekket med plater med små korn. De markante marginalplatene er også dekket av korn, eller også noen nakne områder.
Arten er rødorange, av og til brunlig, på oversiden, og noe lysere på undersiden. Den har ikke så lange armer som mange andre arter har, men ser mer ut som en stor plate, eller ”kjeks”, med fem utstikkere. Hele oversiden er dekket med konvekse plater med små korn. Markante marginalplater som er dekket med korn, men har også nakne områder. De fleste marginalplatene er bredere enn lange, men ikke platene som sitter lengst ute i armen hvor det motsatte er tilfellet. På undersiden, i furen med sugeføttene, sitter 4-7 furepigger per plate. Adambulakralplatene bredere enn lange, og har 3-4 rader med pigger per plate. Det er 7-9 munnpigger. Madreporplaten er stor. Antall gripetenger (pedicellarier) varierer, og kan være fraværende eller finnes på over- og/ eller undersiden. Individer på inntil 22 cm i diameter er målt.
Utbredelse
Arten finnes fra 10-1007 m dyp (Clark & Downey 1992). Den er registrert langs norskekysten fra Nord-Trøndelag til Hordaland til (Brattegard 2001).
Arten er registrert i Nordvest-Atlanteren fra Cape Cod sør til Karibien og Argentina. I Nordøst-Atlanteren er den registrert fra Island, Nord-Trøndelag og sør til Ekvator; også i Middelhavet (Clark & Downey 1992; Ringvold m.fl. In prep.; www.marinespecies.org).
Levesett
Studier viser at den trolig er en suspenssjonsspiser som kan filtrere sjøvann for partikler (Ericsson & Hansson 1973). Andre arter i Goniasteridae-familien er kjent for å spise døde dyr, dødt organisk materiale og sediment (Jangoux & Lawrence 1982). Den beslektede Ceramaster granularis spiser for eksempel svamp og sjøfjær (Gale m.fl. 2013), og assosieres med kaldtvannskorall-rev (Lophelia-rev) verden over hvor det også er mye svamp.
I en studie fra Island ble det funnet noen få individer av Peltaster placenta i sørvest, fra 367-625 m dyp og i temperaturer mellom 6 og 7°C (Ringvold m.fl. In prep.).
Forvekslingsarter
Peltaster placenta kan ligne på Ceramaster granularis, men C. granularis er en mindre art med 2-4 furepigger. Den kan kanskje også ligne litt på Hippasteria phrygiana og Pseudarchaster parelii som også er flate og røde, men de to sistnevnte har lengre armer.
