Icasterias panopla
Rød art med lange armer, og en rettlinjet rad med pigger på midten av hver arm. Marginalpiggene er markante, og har ikke gripetenger rundt seg. Sugeføtter i 4 rader, og 3 pigger per adambulakralplate.
Anton Julius Stuxberg var en svensk zoolog som bl.a. deltok på flere forskningstokt til Arktis. Der kom han over en ny art sjøstjerne som hadde gripetenger (pedicellarier) fordelt over hele kroppen. Dette er strukturer som skal forsvare sjøstjernen, og ordet panoply/ panopla (fra gresk), henspeiler nok på disse strukturene. Ordet ble før i tiden brukt om soldater som ble armert med skjold- og brystplater, hjelm o.l.
Kjennetegn
Rød på oversiden og hvitaktig under. Den har lange armer i forhold til skiven. En markant, rettlinjet rad med pigger går langs midten av armene (carina) på oversiden. Den har også en rekke med større pigger marginalt, som ikke har gripetenger rundt seg. Sugeføtter i 4 rader. Adambulakralen med 3 pigger per plate.
Individer på 32 cm i diameter er registrert.
Utbredelse
Denne arktiske arten er funnet fra 8-680 m dyp (Anisimova & Cochrane 2003). Ved fastlands-Norge er den kun registrert ved Finnmarkskysten, men den finnes også i Barentshavet, Svalbard og Frans Josefs land (Gulliksen m.fl. 1999; Brattegard 2001; Anisimova & Cochrane 2003; www.mareano.no).
Arten er ellers funnet fra bl.a. Canada, Grønland, Karahavet og Murmanskkysten (www.marinespecies.org).
Levesett
Icasterias panopla regnes som en alteter, og det er også funnet mosdyr (Bryozoa) i magesekken på den (www.marinespecies.org; Nguessan m. fl. 2012). Arten er registrert på stein, sand og mudder, og i temperaturer mellom -1.5 °C og 2.8 °C (Grainger 1966). Den ble regelmessig funnet på kontintetalsokkelen ved Svalbard fra 100-340 m dyp i en studie fra 1996 (Piepenburg m.fl. 1996). Mareano programmet (www.mareano.no) har også registrert arten fra seks lokaliteter, alle i Barentshavet fra 130-320 m dyp.