Sjøkjeks
Ceramaster granularis
Arten er flat som en kjeks, og har mange små korn (granula) over hele kroppen, som har gitt opphav til det latinske navnet. Det kan være 35-45 korn per plate. 2-4 furepigger.
Anders Jahan Retzius var en svensk professor med interesse for flere fagfelt, og beskrev denne arten i 1783.
Kjennetegn
Arten har 2-4 furepigger.
Oversiden er dekket av plater med 35-45 korn per plate.
Marginalplatene både på over- og undersiden er markante.
Arten er rødorange på oversiden, og gulhvit på undersiden. Den har ikke så lange armer som mange andre arter har, men ser mer ut som en femkantet plate, eller ”kjeks”. De konvekse, små platene som dekker hele oversiden er dekket med 35-45 korn per plate. De markante marginalplatene har også korn, men med noen nakne områder. Marginalplatene som sitter nærmest midten er ofte bredere enn de er lange, mens det motsatte er tilfelle for platene som sitter lengst ute i armen. På undersiden, i furen med sugeføttene, sitter det 2-4 furepigger per plate. Det er 6-7 munnpigger. Gripetengene, hvis tilstede, ser ut som avlange korn. Arten blir ca. 8 cm i diameter.
Utbredelse
Arten finnes fra ca. 20-1400 m dyp (Clark & Downey 1992; Anisomova & Cochrane 2003; HR pers. obs.). Den er registrert langs hele norskekysten, inkludert Svalbard og Bjørnøya (Gulliksen m.fl. 1999; Brattegard 2001).
Arten er registrert i Arktiske områder, bl.a. New Foundland og Grønland; i Nordvest-Atlanteren sør til Long Island og Sargassohavet; I Nord-Atlanteren fra Island, Hebridene og sør til Skagerrak (Clark & Downey 1992; www.marinespecies.org).
Levesett
C. granularis spiser for eksempel svamp og sjøfjær (Gale m.fl. 2013), og sammen med Henricia sp., Porania pulvillus, Psilaster andromeda og Leptasterias arctica, assosieres den med kaldtvannskorallrev (Lophelia-rev) verden over, hvor det også er mye svamp (Dons 1944; Rogers 1999; Jensen & Frederiksen 1992; Fosshagen 2001; Jonsson m.fl. 2004; Buhl-Mortensen & Fosså 2006). Arten trives på berg, grus og bløtbunn. En studie angående marine landskap fra norskekysten fant at både C. granularis og sjøpølse (rødpølsen Parastichopus tremulus) var typiske representanter for områder med sand (Dolan m.fl. 2009).
I en studie fra Færøyene ble C. granularis hyppigst funnet rundt ca. 500 m dyp, og i temperaturer rundt 1.82°C (vektet dyp og temperatur) (Ringvold & Andersen 2015). Det er også gjort en studie av en annen art innen samme slekt, Ceramaster granadensis fra Middelhavet, og de fant juvenile og unge voksne fra dypere vann enn voksne, og antydninger om en kontinuerlig reproduksjon (Mecho m.fl. 2015).
Arten trives både på hard- og bløtbunn.
Forvekslingsarter
Peltaster placenta kan ligne på Ceramaster granularis, men C. granularis er en mindre art med 2-4 furepigger. Den kan kanskje også ligne litt på Hippasteria phrygiana og Pseudarchaster parelii som også er flate og røde, men de to sistnevnte har lengre armer.
