Podetier av kystrødbeger med helsorediøs øvre del og skjell nær basis.

Kystrødbeger er en ganske slank, rødfruktet begerlav med soredier og uregelmessige begre som danner utvekster langs kantene. Den vokser skyggefullt, helst på død ved, i kystnære skoger.

Kjennetegn

Tallus

Podetiene er slanke og ugreina eller rikt greina i øvre del. De er normalt opp til 3 cm, sjelden 5 cm høye, med uregelmessige begre av varierende bredde. Fargen er overveiende grågrønn til gråhvit. Overflata av podetiene er dekket av relativt grove soredier, men er ofte noe barkkledd og småskjellet mot basis. Basalskjellene er som regel vedvarende, rikt innskåret, ca 1 mm, og ofte med okergule flekker.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er forholdsvis sjeldne. De er røde og sitter på begerkanten eller i greinspissene. Av og til forekommer grupper av fruktlegemer som er mer eller mindre sammenvokste.

Pyknidier

Pyknidier er vanlige. De har røde munninger og sitter langs begerkanten.

Kjemi

Tallus reagerer K+ gul, PD+ gul og UV-. Inneholder thamnolsyre, sjelden også små mengder av squamatsyre i tallus.

Kystrødbeger med typiske, uregelmessige begre som danner utvekster og nye begre fra kanten av det gamle.

Økologi

Kystrødbeger vokser oftest på død ved, stubber, læger og rotvelter, i fuktige skoger. Den vokser ellers også på mosekledde bergvegger og på humusrik jord i kystfuruskoger. Arten vokser ganske vanlig på råtne stubber i yngre plantefelt med gran.

Utbredelse i Norge og Norden

Kystrødbeger er utbredt langs kysten i et bredt belte fra Østfold til Nordland. Den er sjelden i innlandet. Arten forekommer også i søndre deler av Sverige, i sørvestre Finland, i Danmark og på Færøyene. Kystrødbeger har et typisk suboseanisk utbredelsesmønster i Norden.

Utbredelse i verden for øvrig

Kystrødbeger er utbredt i Vest-Europa og Macaronesia i områder med oseanisk klima. Arten er ikke sikkert rapportert fra andre verdensdeler.

Forvekslingsarter

Kystrødbeger kan forveksles med melrødbeger Cladonia umbricola.

Kommentarer

Kystrødbeger og melrødbeger er morfologisk svært like, men er kjemisk adskilt fra hverandre og skilles derfor enklest på UV-reaksjonen. Det er uklart om de to artene er genetisk klart adskilt.