Voksvinger er insekter som de færreste legger merke til. Totalt er det kjent ca. 450 arter, og i Europa finnes 59 av disse. I Norge er det registrert ni arter, og i våre naboland finnes ytterligere tre arter.

Levende voksvinger kan forveksles med flere andre små insekter, særlig mellus, som er nebbmunner (Aleyrodidae, Hemiptera). Mellus er også dekket av et hvitt, voksaktig pulver, men vingene legges nesten flatt over ryggen, i motsetning til voksvingenes takformete. Spritfikserte dyr, uten vokslag, kan være svært like enkelte støvlus (Psocodea). I noen grad kan nok også enkelte bladlusarter ha en viss likhet. Voksvinger er svært lite påaktet av insektsamlere og andre naturinteresserte, og vi har således få tilgjengelige data om gruppen. Mye av det norske materialet er i tillegg av eldre dato, med de usikkerheter dette innebærer med hensyn til taksonomi og nomenklatur. En god del dyr har imidlertid blitt samlet inn og bestemt også de senere årene. Noen arter ser ut til å være ganske vidt utbredte, med funn både helt i nord og helt i sør, mens andre (inntil videre) bare er funnet på noen få steder og i svært få eksemplarer.

Kjennetegn

Voksvinger er små insekter (1,5–4 mm lange), med et lyst, pudderaktig vokslag over det meste av kroppen, inklusive vingene. Hunner og hanner likner hverandre. Som nyklekte er dyrene bleke og grå, med gjennomsiktige vinger, men ganske kort tid etter klekkingen utskilles vokslaget fra kjertler i bakkroppen, og dyrene smører dette ut over kropp og vinger ved hjelp av bakbeina. Vokslaget forsvinner om dyrene legges i sprit. Voksvingene skiller seg, i tillegg til vokslaget, fra øvrige nettvinger ved å ha et redusert ribbenett i vingene, med kun få tverribber, og flere av artene har dessuten reduserte bakvinger. Selv om alle voksvinger ser stort sett like ut, er det forholdsvis greit å bestemme dem til slekt ved hjelp årenettet i vingene. Hvis dyrene er tørrpreparerte, må en gjerne fjerne vokslaget på vingene først. Om de ligger på sprit er årenettet etter kort tid godt synlig. Voksvingenes larver er omtrent like lange som de voksne dyrene, mer eller mindre ovale og nokså flattrykte. De er glatte, med unntak av korte tverrekker av fine hår på hvert enkelt ledd. Munndelene er utformet som ganske korte ”sugerør” og altså uten tydelige kjever.

Levevis

Dyrene er knyttet til bestemte tre- og buskarter, og de norske artene finnes særlig på eik og furu. De fleste voksvinger finnes i varme og solåpne skoger og glenner, i parker og i hager, men det finnes også arter som lever i eller under lav vegetasjon på heier og i naturbeitemarker. Larvene er grådige rovdyr, og lever av mange slags små insekter og deres egg og larver. De tar også midd, derav det tidligere brukte norske navnet ”middløver”, små edderkoppunger og honningdugg. Både larver og voksne betraktes som nyttedyr og benyttes til biologisk bekjempelse, ettersom de fortærer store mengder planteskadelige insekter og andre smådyr.

Voksvinger kan samles på flere måter. De er overveiende skumrings- og nattaktive, og de kommer gjerne til lys. Lyslokking er derfor en brukbar fangstmetode. I tillegg kan de fleste arter bankes ned fra trær og busker, eller fanges ved å slaghåve i lav vegetasjon. Dyrene må fanges inn og bestemmes under god stereolupe – det er helt umulig å artsbestemme dyr på grunnlag av selv de beste fotografier. Selv under lupe er det utfordrende å komme frem til riktig art, for noen av hunnene er det foreløpig umulig, da det ikke foreligger fullstendige nøkler. Dette er nok litt av grunnen til at så få har brukt tid på å samle og bestemme dem. Dette er med andre ord dyr det krever en god del innsats å bestemme til riktig art. De kan med fordel både samles og oppbevares i sprit.

Livssyklus

Etter paringen legger hunnen eggene enkeltvis eller et par stykker sammen på blader, bark eller små kvister, ofte i nærheten av bladlus- eller skjoldluskolonier. Larvene forpupper seg etter ca. tre uker, med mindre de overvintrer. Noen arter har flere generasjoner i året, andre har en ettårig livssyklus. Det er imidlertid alltid tre larvestadier, og dyrene overvintrer visstnok alltid i tredje larvestadium, inne i en kokong som de har spunnet selv. Etter overvintringen forpupper larven seg inne i kokongen, og det voksne insektet klekker normalt etter 2–3 uker. Kort tid før klekkingen skjærer puppen ut et sirkelformet lokk i kokongen, slik at det nyklekte dyret lett kan komme seg ut. Som voksen lever hver enkelt voksvinge kun i forholdsvis få dager, men den samlede flygetiden for arten strekker seg normalt over en ganske lang periode. Generelt kan man finne voksvinger fra mai til august/september.

Arter i Norden

Den nordiske faunaen består av tolv arter, hvorav altså ni i Norge. Dyrene fordeler seg på seks slekter, hvorav kun én mangler i Norge; Aleuropteryx, med kun én art, A. loewii, som er kjent fra Sverige og Finland. De andre slektene er Coniopteryx med fire arter i Norge, Conwentzia med to, og Helicoconis, Parasemidalis og Semidalis med én hver.