Torvmoser, mangfoldige tilbydere av økosystemtjenester

• Innhold
• Kjempen blant moser
• Norge er en torvmose-hotspot
• Takk din torvmose
• Bestemmelsesnøkkel med ny vri
• Mosemannen
• Kontaktpersoner

Kjempen blant moser

Om du har tråkket mye rundt i myr har du nok lagt merke til torvmosene allerede. De gjør rett og slett mye av seg med sine ofte sterke farger og evne til å dominere store områder. De finnes i et utall fargevarianter: rustfargede; sart rosa; dypt røde; knallgrønne; gullfargede og oransje. Alle som nappet med seg en håndfull torvmose for å ta dem nærmere i øyesyn har også lagt merke til hvor store mange av artene er – til moser å være. Rekorden har vasstorvmosen som ikke uvanlig kan finnes med skudd på en halv meter eller mer.

Norge er en torvmose-hotspot

Norge må kunne sies å være en hotspot for torvmoser. Trøndelagsfylkene skiller seg særlig ut og kan skilte med å ha det rikeste artsmangfoldet av torvmoser i hele verden. Her finner vi eneste europeiske voksested for sylfidetorvmosen Sphagnum venustum, og selvsagt den berømte trøndertorvmosen Sphagnum troendelagicum, som ikke er funnet noe annet sted i verden. Sistnevnte ble i 2015 utpekt som nasjonal prioritert art etter Naturmangfoldloven, med spesielle tiltak for å sikre arten for fremtiden.

Takk din torvmose

De siste årene har det vært mye snakk om økosystemtjenester, eller goder og tjenester vi får fra naturen bare ved at den er der. Og når det kommer til økosystemtjenester har vi mye å takke torvmosene for. Deres svampaktige egenskaper er noe av det som gjør at myrene kan suge opp vann og hindre flom. Det er beregnet at ca. en tredjedel av verdens karbonreserver og dessuten også klimagassen metan er bundet opp i torvmyrene våre, og da først og fremst i ikke nedbrutte rester av torvmoser nedover i myras torvlagre. Det er innholdet av det helt unike, antiseptiske stoffet sphagnan som gjør at de ikke brytes ned. Torvmosene er trolig den planteslekta som lagrer mest karbon i verden!

På grunn av sin antiseptiske virkning ble også torvmoser i tidligere tider brukt til å rense sår. Når mosen i tillegg holder på fuktighet, har den også vært brukt til å lagre grønnsaker i og til og med brukt i hjemmelagete bleier.

Bestemmelsesnøkkel med ny vri

Å artsbestemme en torvmose kan i mange tilfeller være komplisert da de kan variere veldig i utseende avhengig av hvor de vokser. Mange av de sikre kjennetegnene må man ty til mikroskop for å se. I bestemmelsesnøkkelen har man ikke inkludert slike små kjennetegn og heller fokusert på karakterer som kan sees med det blotte øye eller en håndlupe. Dette gjør det mulig å bestemme art med stor sikkerhet allerede ute i felt. Nøkkelen er dessuten den første i sitt slag i Norge som kombinerer artens morfologiske kjennetegn med kjennetegn som går på artens naturtypepreferanser og bioklimatiske preferanser. Den inneholder alle de hittil kjente torvmoseartene i Norge.

Mosemannen

Torvmoser i Norge er forfattet av Kjell Ivar Flatberg som må sies å være intet mindre enn en guru hva torvmoser angår. Den entusiastiske bryologen har hatt interesse for torvmoser helt siden han som ung gymnasiast samlet 12 arter torvmoser til det obligatoriske herbariet:

- Min favoritt må være den spedvokste sylfidetorvmosen S. venustum, som jeg oppdaget og beskrev som ny art fra Labrador i 2008 og senere oppdaget som ny art for Europa ved Henningvatnet i Nord-Trøndelag. Arten er sjelden og har den uvanlige egenskapen at den smetter seg inn og gjemmer seg som enkeltskudd blant andre torvmoser!

Han har oppdaget flere arter som er nye for vitenskapen og hatt æren av å få en egen familie i planteriket oppkalt etter seg under navnet Flatbergiaceae. En ære han deler med kun en nordmann før seg, stifteren av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, biskop Gunnerus.

I Arter på nett finner du beskrivelser og bilder av alle de 56 torvmoseartene som er påvist i Norge pluss syv som kan forventes å finnes her. Og med bestemmelsesnøkkelen kan alle som har lyst klare å artsbestemme dem. Det kunne kanskje vært artig å dra ut og oppdage en ny art i sommer?

Kontaktpersoner