Lengden av børsten som sitter ved basis av det første segmentet på 2. antennepar, skiller småhodedafnie fra de øvrige dafniene. De fleste funnene er gjort langs svenskegrensen. Arten er vurdert som svært forsuringsfølsom.

Nøkkelkarakterer

Sett fra siden kan småhodedafnie Daphnia longiremis skilles fra de øvrige dafniene ved innoverkrumningen som skiller hodet fra ryggskjoldet. Som hos nåledafnie Daphnia longispina, er hodet ikke trukket ut i noen form for spiss. Tvert om så er hodet ofte bredere enn det er høyt. Det 2. antenneparet er lengre enn hos de øvrige dafniene og rekker bak til enden av ryggskjoldet. Børsten som sitter ved basis av det første segmentet, er omtrent halve lengden av de børstene som sitter ved respektive det andre og tredje segmentet. Dette kriteriet skiller småhodedafnie fra de øvrige dafniene. Arten er fullstendig gjennomsiktig (hyalin).

Hunn: Lengde 0,5–2,4 mm

Hann: Lengde 1,2 mm

Økologi og utbredelse

Småhodedafnie er funnet i snaut 2 % av vannforekomstene og har en spredt utbredelse i Norge med flest funn langs grensen mot Sverige. Den er imidlertid også funnet på Jæren men mangler nordover på Vest- og Nord-Vestlandet. Med få unntak er den funnet <700 moh., og aldri i små dammer og pytter (<1ha). De fleste funnlokalitetene har pH 6,0–6,5, mens ledningsevnen kan variere (1,2–22 mS/m). Den er vurdert som en svært forsuringsfølsom art.

Forvekslingsarter