Vi trenger en bedre arealstatistikk for norsk natur

Tilfellet myr

Tidligere har man regnet med at vi har ca. 17000 km2 myr her i landet. En ny rapport fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) viser imidlertid at myrarealet er drøyt 28000 km2. Dette tilsvarer ca. 9% av landarealet. Vi snakker altså om en økning på 65 prosent sammenlignet med tidligere anslag. I hovedsak skyldes dette trolig forskjeller knyttet til undersøkelsesmetodikk. Tidligere estimater var mye basert på tolkinger av flybilder, mens de nye tallene fra NIBIO er basert på feltundersøkelser.

Myrområdene er viktige i klimasammenheng. De utgjør formidable karbonlagre, og de nye areal-tallene gjør myrene enda viktigere i så måte. Så vet vi at myr holder på vann og at de således er flomdempende. Den nye oversikten over forekomst av myr gjør det for eksempel mulig å legge til rette for en forvaltning som optimaliserer flomdemping. I tillegg er myrene viktige leveområder for et stort antall planter og dyr.

Tilfellet myr viser at en bærekraftig forvaltning av norsk natur krever bedre kunnskap om utbredelse og totalareal av norske naturtyper.

Vi har et nå et helhetlig verktøy

«Natur i Norge» (NiN) er et type- og beskrivelsessystem for all variasjon i norsk natur. Det er dette systemet som nå skal ligge til grunn for all offentlig naturkartlegging i Norge. NiN håndterer variasjonen i alle naturmiljø i Norge, fra de store havdyp til de høyeste fjell, og fra Skagerrak i sør til Svalbard og Polhavet i nord. Tradisjonelt har hver sektor hatt egne systemer for inndeling av natur i enheter tilpasset sitt eget bruksområde. Ved å innføre et vitenskapelig basert, sektoruavhengig og verdinøytralt inndelingssystem, ligger alt til rette for et tett og godt samarbeid om kartlegging og flerbruk av data mellom ulike sektorer.

Et nytt kartleggingsprogram

Tilfellet myr illustrerer behovet for bedre og mer presis kunnskap, og Natur i Norge (NiN) som verktøy gir oss nye muligheter. Dagens praksis for kartlegging av naturtyper vil ikke kunne gi oss en full oversikt over norsk natur, dette på grunn av at det vil ta svært lang tid og innebære meget høye kostnader.

En ekspertgruppe med representanter fra NIBIO, NINA (Norsk institutt for naturforskning) og Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har nylig utredet muligheten for å etablere et nytt kartleggings- og overvåkingsprogram for norsk natur, et program som bygger på NiN-systemet. Konklusjonen herfra er klar: Med relativt små midler vil vi kunne få en representativ arealstatistikk over fordelinga av naturtyper i Norge i løpet av fem år.

Dette vil gi oss et langt bedre kunnskapsgrunnlag for kunnskapssynteser, som f.eks. rødlistene. Det vil også gi oss helhetlig kunnskap som vi kan sammenholde med naturtypekartlegging i regi av ulike samfunnsaktører.