Kransmoseslekta Rhytidiadelphus (Limpr.) Warnst.

Navnet Rhytidiadelphus er avledet fra moseslekten Rhytidium som på gresk betyr rynkete eller foldete, noe som refererer til de bølgete bladene hos denne slekta. Delphus betyr bror.

Kransmosene er krypende til opprette relativt store mattedannende arter som vokser i skogbunnen og i enghabitat. To av artene er lite basekrevende, mens storkransmose og fjærkransmose gjerne vil ha noe mer baserike forhold. De har en uregelmessig forgreining. Stengelen er brun til rødlig og mangler parafyllier. Stengelbladene er utstående til squarrøse eller sigdforma. Bladene er ovalt triangulære til ovalt lansettforma, bladkant med små tenner, bladnerve dobbel. Hjørneceller ikke avvikende eller de kan være kortere og bredere enn vanlige basalceller. Sporofytt med lang stilk og horisontalstilt sporehus.

Kransmosene er vanligvis ganske greie å skille fra andre slekter, men som nybegynner bør man være oppmerksom på forvekslingsfaren mot noen moldmoser Eurhynchium, husmoser Hylocomiastrum og kystmose Loeskebryum brevirostre.

Det finnes veldig få «harde» karakterer for å skille artene i denne slekta, men bladform er et sentralt punkt. Det går på hvorvidt bladbasis er hjerteformet eller ikke og hvor lang spiss bladene har. I tillegg har noen arter avvikende basale celler mens andre mangler dette. Bladorientering varierer også mellom artene og det samme gjør hvor utsperret bladene er fra stengelen. Selv om skillekarakterene hver for seg kan være noe diffuse, er det veldig lett å lære seg å skille disse artene fra hverandre om man først har lært dem å kjenne. Habitatet kan alene også gi et viktig hint om hvilke av artene du har med å gjøre.