Fjærkransmose
Rhytidiadelphus subpinnatus
Skudd uregelmessig til regelmessig pargreina, som gir et fjæraktig inntrykk.
Dette er den skoglevende og noe mer ukjente broren til engkransmose, den er den minst vanlige av våre kransmoser. Den er vakkert uregelmessig fjærgreina og har stengelblad som ikke dekker hele stengelen, den foretrekker fuktige og litt rike skoger i lavlandet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Skudd uregelmessig til regelmessig pargreina.
Fjærkransmose kan bli opp mot 15 cm lang, den vokser krypende og danner matter på marken i fuktig skog. Den er uregelmessig fjærgreina, i skuddspissen er bladene utsperra, stjerneforma sett ovenfra. Stengelbladene er kraftig ut- og tilbakebøyd. Stengelbladenes basis er avrundet triangulær, i øvre del smalner bladet raskt i en lang spiss, stengelen vises mellom bladene. Bladnerven er kort og dobbel, og går halvveis opp i basaldelen av bladet. Bladkanten er fintanna eller uten tenner mot bladbasen. Hjørneceller er kortere og bredere enn øvrige celler i bladbasis. Celler i midtre del av bladet er avlange, 34–97 × 4,5–8,5 µm, tykkveggede og med porer. Særbu, sporofytter er ikke vanlig, sporer 14–23 µm.
Engkransmose og fjærkransmose kan ligne på hverandre, men skilles på forskjellig hovedhabitat, samt at fjærkransmose har mer krypende skudd med mer regelmessig forgreining. I tillegg har fjærkransmose en mer triangulær bladform med mer hjerteformet basis.
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kristian Hassel
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Greinblad triangulært, jevnt avsmalende (t.h.). Stengelblad med triangulær basaldel, øvre del smalner hurtig i en tilbakebøyd spiss. Nerven er kort og dobbel, og går halvveis opp i basaldelen av bladet (t.v.).
Økologi
Fjærkransmose vokser på fuktig skogbunn både i løvskog og granskog, gjerne i sumpskoger, der den kan danne store matter. Den foretrekker litt rikere forhold.
Utbredelse
Fjærkransmose forekommer spredt i hele landet, men blir mer sjelden når vi kommer høyt til fjells og mot nord, den ser ut til å være vanligst i lavereliggende strøk i østlige og midtre deler av landet. Arten mangler på Svalbard. Verdensutbredelsen omfatter en stor del av den nordlige halvkule.
Skudd uregelmessig til regelmessig pargreina.
