Tråddraugmose
Sphenolobus minutus
Tråddraugmose ar antagelig vår vanligste draugmose. Den vokser først og fremst på bergvegger og er kjent fra Agder i sør til Finnmark og Svalbard i nord.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blad toflika og innskåret i ca. 1/4 av lengden.
Cellene har jevnt fortykkede vegger uten tydelige trigoner.
Mørkt grønne til gyllenbrune tuer, 1–3 cm lange skudd. Bladene er tverrstilt i to rader, toflika, innskjæring til omtrent 1/4 av lengden, skålforma. Cellene er 15–24 × 18–26 µm, med jevnt fortykkede vegger med små til manglende trigoner og kutikula stripet ru. 2–5 oljelegemer per celle. Arten danner ofte grokornskudd med reduserte blad, rødlige grokorn, mangekanta og 2–4 cella. Særbu, perianth langt sylindrisk, foldet i øvre del med sammensnørt og frynset munning. Perianth er vanlig, men sporofytter er uvanlig.
Økologi
Tråddraugmose vokser på forholdsvis tørre og skyggefulle berg og steinblokker, nesten utelukkende på harde og sure bergarter. Men den kan også vokse på liggende dødved, jord i fjellet, på tuer i myr, og den vokser ofte som enkeltskudd sammen med sigdmoser Dicranum.
Utbredelse
Tråddraugmose er utbredt over hele landet og finnes fra havnivå til høyt til fjells. Den har en sirkumboreal utbredelse, men både arktisk-alpine og tempererte forekomster er kjent.
