Nipdraugmose
Anastrophyllum joergensenii
Tue med fuktige opprette skudd.
Nipdraugmose ble i 1910 beskrevet som en ny art på bakgrunn av materiale fra Endestadnipa på grensa mellom Flora og Gloppen. Dette var eneste kjente område for arten i Norge inntill 2014 da den ble funnet sparsomt litt lenger nord i Bremanger kommune.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Celler med store knuteforma trigoner.
Olivengrønne til brunrøde skudd, 3–10 cm lange. Bladene er mindre fremovervendt enn hos praktdraugmose, men tendensen er den samme. Blad skålforma til kort renneforma, omtrent like lange som brede, og grunt toflika (til 1/8 del av lengden). Cellene er 11–17 × 12–19 µm, med store knuteforma trigoner, skilt med en kort vanlig cellevegg, og med glatt kutikula. 2–5 oljelegemer per celle. Arten er ikke kjent med grokorn. Særbu, periant avlangt sylindrisk, med lengdefolder i øvre del og sammensnørt, frynset munning. Hannplanter og sporofytter er ikke kjent hos oss.
Arten har blitt sammenblandet med den nærstående Anastrophyllum alpinum (se Long et al. 2006), men denne er ikke funnet i Norge.
Skålforma blad med grunn innskjæring.
Økologi
Nipdraugmose vokser i samme type habitat som praktdraugmose og står delvis side om side med den på de to kjente voksestedene. Men den er ikke kjent fra lavere høydenivåer.
Utbredelse
Nipdraugmose forekommer på Endestadnipa på grensa mellom Flora og Gloppen kommuner og ved Langevatnet i Sørdalen, Bremanger kommune. Ellers er arten kun kjent fra noen få lokaliteter i Skottland, og fra Himalaya.
Voksested for nipdraugmose på Endestadnipa.
