Fjellgittermose vokser gjerne i grunnlendt kildepåvirket rikmyr i fjellet, der den danner grønne til brune tuer, ofte sammen med myrgittermose. Fjellgittermose forekommer på Dovrefjell og i Troms og Finnmark. Habitatet anses å være i tilbakegang og den er med på rødlista.

Kjennetegn

Fjellgittermose danner gulgrønne til brune lave tuer. Stengelen er dekket av brune rhizoider, særlig i nedre del. Bladene er elliptisk ovale med en kort spiss. Cellene i bladspissen er korte. Bladet er ± plant og har en tydelig bladlist og en kraftig nerve som stopper i bladspissen. Bladcellene er sekskantede og 15–35 µm brede. Arten er særbu og sporofytter er ikke vanlig. Sporofytten har et hengende, ovalt sporehuset på en inntil 4 cm lang stilk.

Fjellgittermose kan forveksles med myrgittermose når den vokser i fjellet, men myrgittermose har lange celler i bladspissen.

Blad ovalt elliptiske og går ut i en kort spiss.

Økologi

Fjellgittermose vokser gjerne i grunnlendt kildepåvirket rikmyr i fjellet, der den danner grønne til brune tuer, ofte sammen med myrgittermose. Den kan også vokse sammen med andre rikmyrsarter langs bekker. Arten forekommer vanligst i arktiske områder. På fastlandet finner vi de fleste populasjonene i lavalpin og mellomalpin sone, men den går ned i nordboreal sone, spesielt langs elver og bekker.

Utbredelse

Fjellgittermose har i hovedsak en sirkumarktisk utbredelse og er vanlig på Svalbard. Arten har spredte forekomster i den skandinaviske fjellkjeden sør til Dovrefjell.

Forvekslingsarter