Skjørblæremose
Frullania fragilifolia
Tørre skudd, der bladene delvis er falt av på noen stengler.
Skjørblæremose danner tynne, rødbrune til lyse røde rosetter på fattige blokker og berg og på trestammer. Den er av de minste blæremosene våre og kjennetegnes av at bladene ofte veldig lett faller av. Ferskt materiale har en karakteristisk lukt av eple. Skjørblæremose er en vanlig art som er kjent nord til Lofoten.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Bladene har ocelli, forstørrede celler med store oljelegemer.
Dette er en av de minste artene i slekta og kjennetegnes av sine tynne, mørke tiltrykte rosetter på sure berg eller trestammer. Den ventrale loben er langsmal, noe som skiller arten fra hjelmblæremose, en art som av og til kan likne skjørblæremose. I tillegg er skjørblæremose én av to arter som har ocelli (forstørrede celler), oftest spredt enkeltvis rundt i bladet. Bukbladene har en plan kant, noe som skiller arten fra den nærstående arten matteblæremose. Skjørblæremose spres vegetativt gjennom lett avfallende blader. Dette fører til at man ofte kan se «nakne» stengler uten blader der disse har falt av. På ferskt materiale kan det også kjennes en tydelig luft av epler. Man kjenner det best ved å gni fingeren mot rosetten.
Økologi
Arten vokser på fattige berg og trestammer i et vidt spekter av naturmiljøer.
Skudd hvor bladene delvis har falt av.
Utbredelse
Skjørblæremose er funnet i store deler av landet nord til Lofoten. Arten tilhører et suboseanisk element og er derfor sjeldnere i kontinentale innlandstrøk. Den er vanligst i lavlandet, men er funnet opp i fjellskogen.
