Fuktige skudd, som vokser sammen med andre moser, vokser ut fra underlaget og danner løse tuer.

Matteblæremose danner ofte mørke, skinnende, løse tuer eller mer tiltrykte rosetter på berg eller trestammer. Den er veldig variabel i størrelse og vokseform. Arten er vidt utbredt i store deler av landet, men gradvis sjeldnere i kontinentale strøk.

Kjennetegn

Dette er en av de største artene i slekta, og som kjennetegnes av sin skinnende, mørke farge. Den ventrale loben er langsmal, noe som skiller arten fra hjelmblæremose, en art som av og til likner matteblæremose. I tillegg er matteblæremose én av to arter som har forstørrede celler, ocelli, i bladet, enten enkeltvis, men mest i rader. Bukbladene har en tilbakebøyd kant, noe som skiller matteblæremose fra den nærstående arten skjørblæremose. Arten er svært variabel, noe som kommer til uttrykk gjennom minst 5 varieteter som alle er kjent fra Norden (se Damsholt 2002).

Økologi

Matteblæremose vokser på berg og trestammer i et vidt spekter av naturmiljøer. I fuktige områder kan arten danne store hengende matter på berg, trestammer, busker eller blant lyngvegetasjon. Andre steder finnes den mest som tiltrykte rosetter på berg og trestammer.

Blad med ocelli, forstørrede celler med oljelegemer, og relativt liten lillelobe. Til høyre: Ocelli i rekker med ett stort oljelegeme i hver celle.

Utbredelse

Matteblæremose er funnet i store deler av landet nord til Tromsø. Arten tilhører et suboseanisk element og er derfor sjeldnere i kontinentale innlandstrøk. Den er vanligst i lavlandet, men er funnet opp til lavalpin sone.

Når matteblæremose vokser alene, er den ofte mer tiltrykt til underlaget.

Forvekslingsarter

Referanser

Damsholt K (2002). Illustrated Flora of Nordic Liverworts and Hornworts. Nordic Bryological Society.