Biologi
- Opphav
- Robert T. Barrett
- Utgiver
- Tromsø Museum – Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske universitet
- Lisens
-
CC BY 4.0
I vinterhalvåret finner man gjerne ærfuglene samlet i tette flokker som kan telle flere hundre individer.
Filliste
-
- Opphav
- Robert T. Barrett
- Utgiver
- Tromsø Museum – Universitetsmuseet, UiT Norges arktiske universitet
- Lisens
-
CC BY 4.0
Ærfuglen hekker som regel på øyer og holmer, men kan også hekke på fastlandet. Den foretrekker grunne skjærgårdsområder. Ærfuglene foretrekker å hekke nær sjøen, men den kan også hekke relativt langt inne på land. Reiret skjules gjerne i høy vegetasjon som lyng og einerbusker, men kan også ligge helt åpent. Arten er sosial og kan hekke i store kolonier, ikke sjelden sammen med måker og gjess.
Ærfuglhunnen legger 4–6 egg som den ruger alene i 25–28 dager alene. Under rugingen spiser hunnen lite og går derfor sterkt ned i vekt. Ungene forlater reiret kort tid etter at de er klekt og blir voktet av moren og/eller andre hunnfugler, såkalte tanter, mens de finner mat selv. Ofte kan flere kull slå seg sammen og danne større flokker. Ungene blir flygedyktig etter 65–75 dager og blir vanligvis kjønnsmodne når de er 3 år gamle. Så snart hunnen er i gang med rugingen, samles hannene på tradisjonelle myteplasser der de skifter fjær.
Flere steder langs kysten ble ærfugl tidligere holdt som husdyr, der folket på øyene laget egne hus eller e-baner der hunnen fikk skjul mot predatorer. I dag holdes denne egg- og dunværtradisjonen i hevd først og fremst på øyer i Vega kommune på Helgelandskysten.
Ærfuglen finner maten på bunn i relativt grunne områder, helt fra fjæresteinene til åpen sjø. Den henter vanligvis sin næring på dyp inntil 10 meter, men den kan dykke helt ned til 40 m. Næringen er ulike virvelløse dyr som lever på sjøbunnen. Mest vanlig er muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder. Skjellene blir knust til den fineste skjellsand i muskelmagen. Noen ganger kan den leve godt på silderogn. I Trondheimsfjorden er det også funnet at den kan ta sil (tobis) Ammodytes spp. som ligger delvis nedgravd på sandbunn.