1. Arter på nett
  2. Torvmoseslekta Sphagnum L.
  3. Vasstorvmoser Cuspidata Lindb.

Taigatorvmose Sphagnum lenense H.Lindb.

Forrige Opp Neste
Taigatorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Arten er en hybridart som minner mye om én av foreldreartene, bjørnetorvmose, men som er mindre og spedere enn denne. Den er vidt utbredd på arktisk tundramyr, men er så langt ikke funnet i Norge. Kan den vokse på Svalbard eller i Finnmark?

Beskrivelse, kjennetegn

Taigatorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg
Taigatorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Skudd små til middelstore, søyleformede, i tette matter og lave, ofte kompakte puter. Hoder forholdsvis små, oftest ensartet mørkbrune (til brunoransje), flate til noe hvelvede, varierende tydelig 5-delte. Toppknopp noe synlig. Hodegreiner rette, langgreiner butt tilspissede, ± prismatiske av utseende. Greinstengel brun. Greinknipper med oftest 2 utstående og 1–2(–3) spedere og oftest noe lengre hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Utstående greiner korte, stivt utstående til tydelig oppoverrettede, jevnlange og jevntykke, ender butte. Greinblad spiralaktig rekkestilte, rette til svakt sidebøyde, lansettformede. Stengel brunsvart til nesten svart. Stengelblad små, for det meste nedoverrettet stengeltilliggende (men variabel orientering), kort spatelformede til rektangulært- spatelformede; spiss butt avrundet og frynset/dypt kløftet på midten. N = 19. Monoik til kanskje polyoik. Sporehus ikke sett.

Taigatorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Morfologisk variasjon

Taigatorvmose.
Creative Commons Attribution | Kjell Ivar Flatberg

Taigatorvmose er sjelden på Grønlands vestkyst.

Skudd i matter noe grovere og lysere brune enn i tuenivået, med mer tydeligere 5-delte hoder og mer synlig toppknopp.

Voksested

Tundramyr. ?Ombrogen. Geogen; myrflate, åpen myrkant; kalkfattig, (tue)→fastmatte→ mykmatte. Sparsom kunnskap om habitat; egne observasjoner fra Alaska, Yukon-deltatet, og Grønland.

Utbredelse

Ikke funne i Norge. Spredd til vanlig i ArKrTu, SøArTu i Alaska, Kanada, Øst-Sibir. Grønlands vestkyst, sjelden i ArKrTu. Europa: NV - Russland (Komi), feilaktig angitt fra Kolahalvøya.

Kommentarer

Kan muligens vokse på Svalbard eller på fastlandet i sørarktisk områder. Er trolig en allodploid art med bjørnetorvmose og en Subsecunda-art som foreldrearter (Jon Shaw, pers. comm. 2015)

USA, Alaska
an: klubbetorvmose Sphagnum angustifolium

Forvekslingsarter

Bjørnetorvmose S. lindbergii: Skudd kraftigere enn taigatorvmose i alle deler. Hoder lysere brune, med mer tydelig toppknopp. Utstående greiner ender mer tilspissede, greinblad mer egg– lansettformede. Stengelblad større, mer avrundet frynsede, uten tydelig kløft i spissen. Mykmatteart fraværende fra tuer.

Rusttorvmose S. fuscum (underslekt Acutifolia): Skudd/hoder forvirrende lik i størrelse og farge. Hoder uten synlig toppknopp. Utstående greiner smalt, kvitaktig tilspissede. Greinblad utydelig rekkestilte. Stengelblad oppoverrettede, tungeformede, med spiss avrundet uten kløft.

Bjørnetorvmose.
Bjørnetorvmose Sphagnum lindbergii Schimp.
Rusttorvmose.
Rusttorvmose Sphagnum fuscum (Schimp.) H.Klinggr.

Siden siteres som:

Flatberg KI (2015). taigatorvmose Sphagnum lenense H.Lindb. www.artsdatabanken.no/Pages/186374. Nedlastet <dag/måned/år>